Klippen

I dag og i morgen vil jeg trekke fram litt rundt sangen «Klippe, du som brast for meg».

Sangen er skrevet av Augustus Montague Toplady på slutten av 1700-tallet, og den engelske tittelen på sangen er «Rock of Ages, cleft for me». Og det fortelles

«En dag like etter sin omvendelse gikk Toplady på en smal sti ute ved havet. Han var på vei til en kalksteinsklippe, som han ville betrakte. Plutselig satte det inn med et fryktelig uvær med lyn og torden.

Noen bebyggelse fantes ikke i nærheten, og han hadde ikke annet å gjøre enn å fortsette vandringen. Stormen og uværet tiltok. Regnet styrtet ned.

Da han endelig kom fram til klippen, forsøkte han å klatre opp for å finne et sted hvor han kunne skjule seg for uværet.

Etter store anstrengelser fikk han øye på en kløft, hvor det akkurat var plass for ham. Han krøp inn i klipperiften og fikk tak over hodet.

Omgitt av klippeveggen satt han der lunt og godt og takket Gud for at han fant beskyttelse.

Som han betraktet uværet som raste, kom ordene fra 1.Kor 10,4 til ham: ‹– og klippen var Kristus.› Og så fødtes sangen ord for ord.

Kort tid etter denne opplevelsen skrev Toplady i et tidsskrift som han redigerte, en artikkel om den Herre Jesu stedfortredende død. Som avslutning på artikkelen fulgte sangen ‹Klippe, du som brast for meg›.»