Innhold og form
«Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv» (Fil 2,2–3).
Reformasjonen skapte mye nytt. Det nye vakte oppsikt: Evangelisk salmesang på morsmålet – til friske folketoner. Endringer i nattverdfeiringen. Sterkere vekt på prekenen. Liturgiske endringer og så videre.
Luther var både radikal og konservativ. Radikal der innholdet ikke holdt mål. Konservativ når noen ville forkaste gamle skikker (og kirkekunst!) med parolen: «Slikt er ikke påbudt i Guds ord.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Adiafora er ting som verken er direkte påbudt eller forbudt i Skriften. I adiafora-spørsmål skal en spørre: Hva er tjenlig i vår situasjon? Luther ble derfor av noen oppfattet radikal også her – for eksempel ved sin tenkning om musikk.
Det som ikke er forbudt i Guds ord, må vurderes etter tjenlighet på vårt sted og i vår tid. Luther var ingen apostel.
Men tenkemåten hans ligger nær apostlenes: Frihet skal rå i spørsmål som ikke angår selve innholdet i trosopplæringen, forkynnelsen og salmeskatten.
Fasthet skal rå der budskapet kommer i fare. Denne prinsipptenkningen må misjonærer ha med seg. Men den er like viktig ved kulturbrytninger «her hjemme».
Og klimaet skal være slik: «Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv» (Fil 2,2–3).
