Flerkulturell

Guds menighet krysser etniske og kulturelle grenser. Ingen skal regnes for «fremmed og utlending» (Ef 2,19).

Jesus forutsatte forkynnelse, dåp og opplæring av mennesker uansett etnisk bakgrunn. Misjonsbefalingens «alle folkeslag» må få kvele rasistiske holdninger. Ugress i hjertene til kristne fra dominante folkegrupper må lukes bort.

I samfunnet omkring oss er det noen som, grunnet hudfarge, utseende eller kompetanse i norsk språk, stadig minnes om at de er annerledes. De møter blikk, uttrykksmåter eller holdninger, for eksempel på skole eller arbeidsmarked, som signaliserer «utenfor». Dette fenomenet i kulturen kan leve under overflaten, gjerne ubevisst, også i kristne miljøer.

Her hjelper det med kunnskap om teologien bak uttrykket «allmenn kirke».

For evangeliet er vi alle likeverdige adressater. Den tanken må komme inn under huden på oss, slik at vi på det mellommenneskelige plan spontant anerkjenner hverandre i samsvar med den anerkjennelsen som Gud viser gjennom Kristi kors. «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28).

I trosopplæring og lederopplæring må rasistiske undertoner tematiseres og imøtegås klart og entydig. Og vår praksis må avspeile teorien.