Fri/forpliktet
«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.»
«Lar du 3000 år gamle regler bestemme for deg?» Slik spurte en stortingspolitiker.
Jeg husker ikke svaret han fikk, men her er ett han kunne ha fått: De «reglene» du sikter til, er bekreftet av Jesus, Guds Sønn. Ja, de er utdypet av ham i selveste Bergprekenen. Budene er livslover til velsignelse, ikke lenker som binder oss og gjør oss ufrie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Budene gir oss et orienteringspunkt å lese kartet ut fra. Å være forpliktet på Guds livslover er å være som et tre plantet ved rennende bekker.
Treets rotfeste begrenser friheten, men først og fremst sikrer det friheten. For skal treet realisere Skaperens mening, må det ha et velegnet vekstmiljø –og et trygt rotfeste i høststormen.
Vi er skapt som mennesker, og Gud har gitt oss sine bud for å sikre at vi ikke blir slaver av trender og impulser i strid med hans gode vilje for oss.
For det er saken: Den som løsriver seg fra Guds etiske bud, blir ubønnhørlig styrt av andre krefter. Mest tragisk er det at vi – som er syndere i oss selv – så lett lar selviskheten rå. Våre egne lyster og legninger blir slavedrivere. Eksemplene på dette er mange.
Det er herlig og frigjørende å kunne sitere Salme 119,105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.»
Fri og forpliktet. Samtidig.
