Klokt/uklokt
De ti bud gir påbud og forbud om rett og galt. Indirekte lærer de oss også om stort og smått, viktig og uviktig.
Livet møter oss med ulike utfordringer. Vi havner i valgsituasjoner. Hva er klokt, og hva er uklokt?
Hvordan leve etter budene etter som dagene går? Hvor ofte skal jeg besøke min syke mor i Nord-Norge? Hvor streng skal vi være i barneoppdragelsen?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvordan praktisere det tredje bud i vårt hjem? Hvilke etiske spørsmål bør jeg engasjere meg i under lunsjpausen? Når skal jeg sette foten ned? Budene forplikter meg på rett og galt, viktig og uviktig, men våger jeg?
Slike overveielser finner vi mange av i Bibelens visdomsbok nr. 1, Salomos Ordspråk.
Gud selv møter oss i hverdagslivets små og store gleder og utfordringer. De erfaringene vi får etter hvert, kalles livsvisdom. Men det er altså én forutsetning: At Guds bud har blitt ett med oss. For de er livslover.
Salomo skrev: «Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer» (1,7). Ordspråkene gir fyndige impulser til en klok levemåte – basert på Guds bud. Det var ikke for ingenting Billy Graham daglig leste et kapittel derfra.
Budene handler om rett og galt, stort og smått – og gjennom livets erfaringer hjelper de oss å vurdere hva som er klokt/uklokt.
