Ung bekjennelse
En ung gutt skulle opptas som medlem i en kristen ungdomsforening. I min egen tid som ungdomsleder var det en høytidelig anledning med skriftlesning, bønn og utdeling av medlemskort.
Lederen her stilte ham spørsmålet:
«Om du ble boende på sted hvor det ikke fantes noen menighet, hva ville du da gjøre?»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Svaret kom uten betenkningstid, og var spesielt og tankevekkende:
«Da ville jeg forsøke å leve slik at det ble en menighet der!»
Et flott vitnesbyrd. Han gikk tydeligvis med et kall og en visjon, og han ønsket å leve ut kristentroen i hverdagen. Han ville være et forbilde. Men han var nok også klar over at dette maktet han ikke alene. Det kan hende han hadde lest hva Paulus sier om å bygge på hjørnesteinen?
«Dere er de helliges medborgere og tilhører Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden» Ef. 2.
Det er viktig og avgjørende å våge å stå for det vi tror på og dermed også stå faste på Ordets grunn. Som ungdom lærte mange sangen om profeten Daniel. Han var en innflytelsesrik mann.
«Sett deg for et hellig mål, åpent det bekjenn! Stå i rekken fast som stål og kjemp som Daniels menn. – Våg å stå som Daniels menn, hjelp fra himlen vent! Fatt som han et hellig forsett, Gjør det fritt bekjent.» Bliss.
