Min trygghet
Salmen gir en påminnelse om at en ikke blir for gammel til å vitne om Gud og prise hans navn.
«Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt, la meg aldri bli til skamme! – Berg meg og fri meg ut i din rettferd, vend øret til meg og frels meg! – Du er mitt håp, min Herre og Gud, min trygghet fra jeg var ung. – Kast meg ikke bort i alderdommens år, forlat meg ikke når kreftene tar slutt!» Salme 71, versene 1,2,5 og 9.
Det er en eldre mann som har skrevet denne salmen. Og det er tydelig at han skriver etter et langt livs erfaring i samlivet med Gud. Et rikt åndelig erfaringsliv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han som skriver dette er også i høy alder. Og jeg kjenner trang til å be på samme måte. Ikke minst at Gud ikke går fra meg i min alderdom når kreftene begynner å ta slutt.
Salmen gir også en påminnelse om at en ikke blir for gammel til å vitne om Gud og prise hans navn.
«Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp. Jeg forteller fortsatt om dine under. Gud, forlat meg ikke selv når jeg blir gammel og grå, la meg tale om din kraft til hele den slekten som kommer.» Versene 17–18.
Det er kloke ord. Jeg tror at mange eldre i dag også tenker og ber som salmisten.
Man ønsker å være et vitne i hverdagen og et kristent eksempel og forbilde for etterkommerne, og på den måten peke på Jesus som veien og sannheten og livet, slik at de også kan oppleve, og si: «Du er mitt håp, min Herre og Gud, min trygghet fra jeg var ung.»
