Frelsens under
«Velsignet er Herren, Israels Gud, han som gjør under, bare han», (Salme 72,18).
Undere fremstår både som naturlige hendelser og som inngrep fra usynlige krefter. Der hvor naturlovene settes til side, er underet et faktum som selv motstanderne ikke kan benekte. Andre hendelser avhenger av de øyne som ser.
Troen tolker hendelsen som Guds inngripen og omsorg, vantroen fornekter den. Selv om Gud i hovedsak benytter seg av naturlovene for å gjennomføre sin vilje på jorden, velger han noen ganger å sette dem til side.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når Kristus kom, underla han seg naturlovene og oppgav sine guddommelige rettigheter. Som Menneskesønn var han like avhengig av bønnen og Ånden som vi er. Hans far i himmelen våket over ham inntil han selv overgav seg i fiendens hender.
Da snudde Gud ryggen til. Bare hans egen rettferdighet kunne nå redde ham. Men Gud godkjente offeret og reiste Sønnen opp fra graven og dødsrikets vold.
Han oppstod igjen som Det nye mennesket, gjenopprettet i sin guddommelige makt og herlighet. I det han satte seg ved majestetens høyre side, fikk han overgitt all makt og myndighet i himmel og på jord.
Fra den ytterste fornedrelse og fortapthet fremstår Sønnen nå som verdens Frelser og Herre. Den som tror på ham har fått evig liv. Frelsens under er det største mysteriet i vår kristne tro.
