«Jeg ble litt rørt da jeg hørte Riise beskrive opplevelsen av å vinne Champions League. Ordene hans gav meg assosiasjoner til en annen seier: Den seieren Jesus vant på vegne av oss», skriver Gunnlaug Bø.

Større enn Champions League

«Død hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.Kor. 15,55–57).

Har du noen gang opplevd å vinne noe stort? De fleste av oss har vel vunnet et eller annet i mindre skala, enten det er en fotballkamp eller en premie på basar.

Noen seire betyr mer, som det å vinne et stort mesterskap eller å gå seirende ut av en rettssak. Vi mennesker kan dele oss selv og andre inn kategoriene «vinnere» og «tapere» i livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da handler det om hva man har oppnådd hva gjelder privatliv, karriere, penger og popularitet. Jeg vet ikke om du regner deg som en vinner eller taper i dette livet. Men jeg ønsker å si deg at du har vunnet det aller viktigste.

Jeg hørte nylig et intervju med John Arne Riise. Som fotballspiller gjorde han suksess både på Liverpool og på det norske landslaget. Det er imidlertid en bestemt seier han trekker fram som den viktigste i karrieren, nemlig å vinne Champions League i 2005.

Han beskriver følelsen av å holde trofeet etterpå: «Det hadde skjedd mye før i karrieren min og livet mitt, og vil sikkert skje noe etterpå også. Men hva som skjedde før, driter jeg i. Hva som skjer framover, driter jeg også i. Fordi ingen kan ta dette trofeet fra meg. Du kan ikke vinne noe større.»

Jeg ble litt rørt da jeg hørte Riise beskrive opplevelsen av å vinne Champions League. Ikke fordi jeg er så veldig fotballinteressert (selv om jeg er Liverpool-supporter for husfredens skyld), men fordi ordene hans gav meg assosiasjoner til en annen seier: Den seieren Jesus vant på vegne av oss.

Livet kan oppleves som en kamp for mange. Problemer, sykdom, sorg og død er en del av tilværelsen vår. Likevel foregår den største kampen inni oss. Som mennesker kjemper vi en umulig kamp mot egoismen i oss selv, våre syndige handlinger og alle våre nederlag i livet.

Vi lever i en ond og uforutsigbar verden som ikke ser ut til å forandre seg til det bedre med tiden. Dersom vi prøver å kjempe denne kampen selv, vil vi aldri vinne. Det finnes ingen rettferdige mennesker.

Det å være kristen betyr at du har vunnet denne kampen. Har du tenkt over det? Gud gir oss seier gjennom Jesus, en seier som betyr mye mer enn Champions League:

«Død hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1.Kor. 15,55–57).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bibelens store poeng er at vi ikke trenger å kjempe lenger. Jesus har allerede vunnet på våre vegne. Han vant kampen mot synden ved å leve et rettferdig liv som menneske på jorda.

Han sonet straffen for våre synder på korset. Han vant over døden, stod opp igjen og lever i dag. Seierstrofeet er Guds nådegave til deg. Alt du trenger å gjøre er å ta imot det.

Fortiden din betyr ikke noe lenger. Jesus har slettet ut alt det gale du har gjort: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot.

Det tok han bort da han naglet det til korset» (Kol. 2,14). Du trenger ikke å la fortiden tynge deg lenger, du kan heller se tilbake med takknemlighet for alt Jesus har fridd deg fra.

Når det gjelder framtida di, skal du slippe å bekymre deg. Gud har kontroll over den også. Du skal få legge hele livet ditt i hans hender, og du skal få gå steg for steg med ham.

Uansett hva framtida bringer, vet du at du allerede har vunnet: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp» (Jer. 29,11).

Du kan si som John Arne Riise: Fortiden betyr ingenting. Jeg skal slippe å bekymre meg for framtiden. Kampen er vunnet. Og man kan ikke vinne noe større enn dette.

For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jer. 29,11