Veien hjem
«… og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag» (Luk 24,47).
Omvendelsens mulighet er et uttrykk for Guds nåde og godhet, den er hverken en dom eller noen lov som med makt kan tres ned over hodet på de uvillige eller opprørske. Derfor er omvendelsens budskap en del av selve evangeliet, på samme måte som tilgivelsen.
Det betyr ikke at vår respons må være perfekt og uten feil og mangler. For omvendelsen er først og fremst Guds verk. Evangeliet er at Gud har åpnet en alternativ vei i motsatt retning. På grunn av hans nåde er det fullt mulig å finne den.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jo, budskapet om omvendelse krever en respons; bekjennelse, anger og et brutt hjerte. Om Guds godhet først gjør oss oppmerksom på tilgivelsen, så undergraver ikke dette behovet for omvendelse.
Mennesket har et tilsvarende behov for å vende om som det har for å bli tilgitt. Omvendelsen forankrer tilgivelsen og gjør at vi kan bære frukt som varer.
I vårt strev og kamp med oss selv oppdager vi kanskje den befriende bønnen hos Jeremia: «Vend meg om, så jeg kan vende hjem! For du er Herren min Gud» (31,18).
Vi kan få hjelp hos Herren og finne nåde til omvendelse som fører oss hjem til Gud. For en bortkommen synder går veien hjem alltid i motsatt retning.
