Sjelesorgens faste holdepunkt
Sjelesørgere bør ha greie på mangt. Innsikt i menneskesinnets irrganger er viktig. Men også forståelse for mekanismer i nære relasjoner er avgjørende.
Mange av de temaene en sjelesørger får å hanskes med, har direkte eller indirekte å gjøre med konfliktstoff fra slike arenaer. Tøffe basketak på det indre plan er ofte knyttet til andre menneskers handlinger og væremåte.
Sjelesørgere lærer også fort at kulturen utenfor oss aldri bare er utenfor. Vi er selv en del av den.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sammen med dette veves klassiske problemstillinger seg, som tro og tvil, synd og nåde, bønn og andaktsliv, menighetsliv og nådegaver, helse og aldring, sex og kjærlighet, sorg og død, selvfølelse og sjelelig ubalanse. Noen synes de har mistet fotfestet.
En turbulent verden
Det er intet nytt under solen. Og likevel: Det som er «under solen», kan være komplisert nok. Sjelesorgen opererer i et uoversiktlig landskap. Hver enkelt livssituasjon er unik og komplisert. Utfordringen blir både å ha et lyttende øre – og aktualisere sannheter å holde tak i.
Det er her sjelesorg og terapi skiller lag. Terapeuter kan nok operere med noe som nærmer seg absolutter når det gjelder psykisk helse. Men å svare med faglig autoritet på spørsmål om tro og livssyn skal en terapeut ikke gjøre. Terapeutens oppgave er ikke å stille eller svare på de «brennende evighetsspørsmål» (Kierkegaard).
Sjelesørgeren har som forutsetning at den en samtaler med, er en «evighetsvandrer». Sjelesørgeren er satt til å spille på lag med Guds ord og dets agenda – på ulike måter og i ulikt tempo, tilpasset ulike livsskjebner.
Inn i uryddige og turbulente livssituasjoner har gudstroen noe gudgitt å løfte fram. Noe som tåler stormkastene. Av og til tar samtalen et forløp der døren åpnes for et «kerygma», et budskap fra Gud, med bærekraft.
Det finnes faste holdepunkt!
Jeg sto en søndag i Nordmarkskapellet og bekjente troen sammen med andre marka-travere. Da gikk det opp for meg: Dette er jo pensum nr. 1 for sjelesørgere! Her er virkelig faste holdepunkt. Kjensgjerninger «å lande på» når alt annet rakner.
Trosbekjennelsen fokuserer ikke på det uryddige landskapet i oss. Den handler om forhold utenfor oss, men som likevel er «for oss». Trosartiklene dreier seg om det Bibelens Gud har gjort. Og det avspeiles i kirkeårets velsignede rytme.
Sjudagersrytmen
Sjudagersrytmen ligger bak første trosartikkel. Arbeidsuka med den påfølgende hvile- og helligdagen er Skaperens velsignelse av skapningens krone, mennesket! Den er en livsrytme som hjelper oss å puste i Guds verden!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De seks store høytidsdagene er respons på andre og tredje trosartikkel.
Juledag
ser vi Gud i aksjon – i kjærlighet til den falne verden. Han kommer meg nær i min sårbarhet. «For meg». «Han som all verden var for trang, her ligger han på moders fang.»
Langfredag lot Guds Sønn seg nagle fast til skammens tre. Ydmyket av mennesker. Det var grusomt. Forbannet av Gud. Det var verre. Men han gjorde det «for meg».
Påskedag er proklamasjonens dag: Den som sukker under byrden av sin tunge skjebne, synd og død, får høre: Jesus brøt den onde sirkelen (Rom 8,3). «For deg».
Kristi himmelfartsdag er en jubeldag. I møte med mørkets makter kan kristne svare: Vi kjenner ham som er Herre over alt og alle! Han har tatt med seg hele sitt frelsesverk og holder det fram for Gud i sin forbønn for oss (Hebr 9,24).
Pinsedag kom Ånden for å kaste lys over de fire første store dagene. Gjennom dåpen til Jesu navn og troen på ham, har Ånden født oss på nytt. Han vil prege etikken vår innenfra og bruke oss som «lemmer på Kristi legeme».
Forløsningens dag er dagen som ennå gjenstår. Dagen da vårt håp når sitt mål: legemets oppstandelse og det evige liv. Dagen da Menneskesønnen skal dømme levende og døde.
På spørsmålet om hvordan han hadde det, pleide min bestefar å vise til Bibelen: «Det står her!» Han tenkte på de store kjensgjerningene Gud har utført – utenfor oss, men for oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For meg har dette fokus på faste holdepunkt blitt den viktigste kilden i min egen - sjelesorg.
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds en-bårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.
