Gode nyheter
Herre, gi oss samme omsorg for nye kristne som disse misjonærene hadde.
Paulus startet det første brevet til tessalonikerne med rosende omtale av dem. Omtalen av gledene fra pionertiden var ekte nok. Men hva med fortsettelsen?
Misjonærene var drevet bort. De hadde havnet sør i Aten. – Var det fortsatt grunn til glede?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I kapittel 3 forteller han om en tanke som begynte å kverne i hodene deres: Tenk «om fristeren skulle ha fristet dere, slik at vårt arbeid ble forgjeves» (1 Tess 3,5). Best å sende Timoteus til Tessalonika igjen. Han kan svare på spørsmål, veilede, forkynne om frelsen i Kristus så de blir glade, hjelpe dem å stå fast, la dem forstå at deres kristne venner i Aten ber for dem.
Selv var Paulus og Silas i nød og trengsel, forteller han. Mye så mørkt ut. Men da Timoteus kom tilbake, snudde stemningen. Takk og lov: Arbeidet i Tessalonika hadde ikke kollapset. De hadde ikke gitt etter for fristelsene fra det gamle livet.
Kjærlighetens pris er ofte bekymring. Men nå var misjonærbekymringen falt fra skuldrene deres. «Slik ble vi da trøstet over dere, brødre, i all vår nød og trengsel», sier han (vers 7).
Snakk om gode nyheter! Han kunne puste fritt og i glede: «For nå lever vi, om dere bare står fast i Herren» (vers 8) sier han!
Herre, gi oss samme omsorg for nye kristne som disse misjonærene hadde. Amen.
