Tilbakeblikk
Paulus, Silas og Timoteus gjorde som misjonærer ofte gjør. De så tilbake med glede – og uro.
Nå ledet Ånden Paulus til å ta pennen fatt: «Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars åsyn» (1Tess 1,3). Det er som han hører musikk fra Tessalonika. Og den dominerende treklangen er tro, kjærlighet, håp.
Blir fortsettelsen en rosenrød skildring av vekkelsen? Nei. Han husket hvilke trosforestillinger og syndige vaner som kunne henge igjen hos de nydøpte. Og han tenker på forfølgelsen. Men tross alt: De nye kristne var blitt omvendt. Noe hadde skjedd på innsiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Verdisettet hadde endret seg. Nå involverte de seg i menighetsarbeidet – i tro. Relasjonene hadde endret seg. De sto sammen med folk de før hadde hatt et ampert forhold – i kjærlighet. Målet for livet hadde endret seg. Under mobbingen som sporadisk kunne forekomme i gaten, så de framover – med håp.
I striden ble troen og kjærligheten brynje, og håpet deres hjelm, skriver Paulus (5,8). Ikke alt var perfekt, men Gud hadde begynt en god gjerning. En gjerning han ønsker å følge videre. Det finnes slike lyspunkt også i norsk kristenliv og norsk misjon. Så: Gled deg!
