Svak
Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. 1 Kor 2-3
I sjelesorg er jeg ofte opptatt av å normalisere usikkerhet og kleinhet mellom mennesker. På en arbeidsplass, i en menighet, blant venner, og i familien. Den er ikke nødvendigvis et negativt tegn.
Gir vi rom for hverandres usikkerhet og svakhet? Det er egentlig å utvise trygghet og styrke. Da sier vi også mye om hvilket syn vi har på oss selv. Hvor mye konflikt og usunn kultur har ikke rot i at vi forsøker å gjemme vekk svakheten som faktisk er der?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sitatet fra Paulus over, er rammet inn av to ting. Først, han ville ikke vite av noe annet hos korinterne enn «Jesus Kristus og ham korsfestet». Jesus ble såret, ja knust, for vår svakhet. Gjennom å møte vår svakhet, også i relasjoner, finner vi ekte styrke, i Kristus.
Vi ærer ikke Jesu fullbrakte verk på Golgata ved å gi skam til svakhet og usikkerhet imellom oss. Tvert imot gir vi hverandre styrke i å se den. Da er det mulig å vende vondt til godt.
Det andre Paulus rammer inn sitt utsagn med, er Guds Ånd og kraft. Tenk det, svake Paulus og Guds kraft! Hvor mange har ikke erfart at nettopp da de stilte seg sårbare, virket Guds Ånd gjennom dem, med sin kraft.
