Start en ny trend!

Her i landet trenger vi mange nye Jesus-følgere.

Internett lærer oss stadig noe nytt. På Twitter opereres det med hvor mange følgere du har. Det vil si personer som hele tiden følger med på det du skriver på nettet.

Det fikk meg til å tenke: Her i landet trenger vi mange nye Jesus-følgere. Han som startet med å gi en sterk utfordring til vanlige folk som fiskere og bønder: «Følg meg!» En appell som traff hjertene. Den ene etter den andre forlot det de holdt på med og fulgte ham!

For en tid siden kom jeg over følgende utfordring: Start en ny trend! Følg Jesus!

Tjen Herren

I en tid med likegyldighet og avkristning, behøver folk i by og bygd å oppleve kallet klart og tydelig: Følg Jesus! Gi rom for kjærlighetens budskap. Tjen Herren og dine medmennesker der du bor. Si med Paulus: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror.»

Jesus hadde et budskap til alle: De trette, de søkende, de undertrykte, de sørgende, de egenrettferdige, de tvilende. Dette skal formidles fra generasjon til generasjon i liv og lære.

Etterfølgere

Jesus søkte ikke beundrere, men etterfølgere. For to tusen år siden fulgte store flokker etter Jesus. De beundret hans gjerninger og hans ord. Mennesker ville bli bedre kjent med ham, og jo mer de hørte av ham, desto mer kunne de snakke om ham. Samtidig fikk alle høre hva det ville kreve av dem. En direkte konsekvensutredning. Ingen jordisk rikdom ventet. Derfor lå spørsmålet i luften: Er dere sikker på at dere vet hva dere snakker om?

Falt ikke i smak

Evangeliet etter Johannes, kapittel 6, skildrer en situasjon som belyser dette. Det hadde vært en oppgangstid, noe som i vår tid omtales som menighetsvekst. Mange nye var kommet til etter å ha sett alle undergjerninger som Jesus gjorde. De var begeistret og ville se mer. Men så begynte Jesus å tale om smerte og lidelse, og at han skulle ofre sitt legeme og blod for å gi verden liv. Det var en forkynnelse som ikke falt i smak: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» De hadde sett for seg herlige dager uten problemer.

Forarget

Ganske typisk når vi mennesker ikke får viljen vår. Da kommer den negative kritikken. Jesus merket straks at disiplene var forarget og spurte: «Synes dere at dette er anstøtelig?» Han visste også fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Men gode formaninger førte ikke fram. Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger rundt sammen med ham. De vendte tilbake til sitt gamle liv, står det i en annen oversettelse. Det ble for vanskelig å tilpasse seg et større fellesskap.

Ikke både-og

Som ung bibelleser tenkte jeg: Da løp vel Jesus etter dem og tryglet dem om å bli hos ham. For det ville nok jeg ha gjort, om jeg var leder for en disippelflokk: «Tilgi at jeg hørtes litt streng ut, jeg mente det ikke så alvorlig. Kom tilbake, så skal alt bli bra igjen. Jeg skal slå av på mine krav og bare holde snille prekener.»

Ingen har noen å miste. Men dette var før jeg forsto at det å følge Jesus er enten-eller, ikke både-og.

Uvillige etterfølgere

Og igjen overrasker Jesus. Han står rolig og ser en stor del av flokken forsvinne. Så vender han seg mot de tolv som er tilbake og spør: «Vil også dere gå bort?» I så fall ville Jesus ha blitt helt alene. Men han ønsket ikke å ha uvillige etterfølgere. Mennesker som halvhjertet prøvde å følge Mesteren. Derfor er hans spørsmål en utfordring, og Simon Peter svarer på vegne av alle tolv: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Uten alternativ

En mektig erkjennelse fra en mann som også hadde sine svake øyeblikk. Men flokken som sto der hadde smakt for mye av Herrens nåde til at de bare kunne løpe sin vei. Det eksisterte ikke noe alternativ.

Jeg har selv stilt meg spørsmålet i perioder hvor det har røynet på å være en kristen. Hvor jeg har opplevd at «lysets barn» kunne ha utvist mer klokskap. Men nettopp derfor trenger jeg Jesus mer enn noen gang. Kort sagt, det finnes ingen alternativ. Derfor blir Peters krystallklare svar også mitt: «Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.» Et svar som millioner av mennesker har sluttet seg til.

Konkrete svar

Det evige livs ord har vi ingen rett til å endre på. Det står som et fyrlys i mørket, og vi kan både tro og vite at Jesus er Guds hellige. Det behøves i en tid da det reises spørsmål ved det meste, noe som tærer på troens fulle visshet. Da er det klokt å lytte til Hebreerbrevets forfatter: «Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.»

Det er befriende godt å ha en bibel som gir konkrete svar. Og om talen iblant kan virke streng, så behøver vi det også. Å trekke seg tilbake er ingen løsning. Det som fungerer er å fortsette å følge Jesus.

Mist for all del ikke din hengivenhet for Jesus. Din inderlighet og avhengighet.

Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.

Matt. 4,19–20