Forgjeves forsøk på å gjøre Gud harmløs

Gud hører våre bønner, men han svarer på sin egen måte og i sin egen tid.

Historien om Job er en av de vanskeligste tekstene i Bibelen. Men den er også en av de mest fascinerende.

Den har vært gjenstand for mye granskning. Med god grunn. «Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» sier Job selv i kapittel en, nærmest som en oppsummering av bokens budskap.

Disse ordene har et så dramatisk bakteppe at det gjør inntrykk å lese dem. Job fikk erfare intens smerte helt inn på livet. Han ble fratatt mer enn de fleste av oss. Likevel, leser vi videre i kapittel en, syndet ikke Job. «Han krenket ikke Gud».

Jobs bok er utfordrende lesning ikke minst hvis vi har en forventning om at Gud er den store fikseren, den som løser våre problemer. Og historien om Job er slett ikke enestående i sitt slag.

Også andre i Bibelen erfarte at Gud opptrådte annerledes enn de hadde ønsket seg. Slik også mange opplever det i dag. Gud hører våre bønner, men han svarer på sin egen måte og i sin egen tid.

Fra tid til annen hører vi historier om mennesker som opplever at troen blir utfordret når de studerer teologi. Det er ikke umulig å forstå at den forståelsen en selv har tilegnet seg gjennom egen bibellesning, og eventuelt forkynnelsen i det lokale fellesskapet en har tilhørt, kan komme i et annet lys når man står overfor 2.000 år med teologihistorie.

Og teologens forhold til teologien kunne i seg selv være gjenstand for mye interessant forskning. Ikke så sjelden kan man sitte med en følelse av at forskere ser etter muligheter til å dekonstruere Bibelen.

For min egen del ser jeg likevel tilbake på studieårene ved NLA Høgskolen som en oppbyggelig opplevelse. Det gjelder også forelesningene i Det gamle testamente. Visst er det mange utfordrende sider ved disse tekstene. Men mange av dem vitner også sterkt om et dypt, eksistensielt forhold til Gud, om en sårbarhet og avhengighet som vi i teknologiens og informasjonens tidsalder lettere distanserer oss fra.

Midt inne i Jobs bok, i kapittel 19, finner vi noen av de andre ordene som har gjort denne boken berømt: «Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud.» Vi har lett for å legge mest vekt på de siste ordene.

Men i denne sammenhengen kan de ikke forstås rett uten at vi også leser det som står foran. For Guds veier er uransakelige. Det er vi som har blitt skapt i Guds bilde, ikke omvendt. Den gud vi kan skape i vårt eget bilde, er ikke verdt å bygge livet på. Men den Gud vi møter i Bibelen er ikke noen harmløs type. Det fikk Job erfare, og det får mange av våre trossøsken erfare rundt i verden i dag.

Spørsmålet er ikke hvor mange av våre umiddelbare bekymringer Gud vil eliminere her og nå. Spørsmålet er ikke om han vil lede oss gjennom livet på en vei uten torner. Hvis vi lever med en slik innstilling, har vi i virkeligheten bestilt skuffelser på forskudd. Snarere er spørsmålet hvem som kan frelse oss.

Gud leder oss ikke utenom smerte og motgang, men gjennom. Det tar ikke bort opplevelse av det vonde. Men det gir håp for både tid og evighet. Det var det Job fikk erfare. Hvis vi i velmente forsøk på å gjøre Gud tilgjengelig ender opp med å redigere bort de sidene ved ham som ikke passer med vårt tidsriktige gudsbilde, da gjør vi både oss selv og våre omgivelser en bjørnetjeneste.

I tråd med ordene i Jobs bok skrev tenåringen Lina Sandell rundt 1850 sangen «Ingen er så trygg i fare». I det siste verset synger vi: «Hva han tar, og hva han giver, samme Fader han forbliver, og hans mål er dette ene: Barnets sanne vel alene».

Det er ikke vanskelig å forstå at gudsopprøret kan vokse frem inne i oss når livet oppleves uutholdelig vanskelig eller smertefullt. Og det er ingen grunn til å late som om livet er lettere enn det er. Dette er en av de viktige lærdommene fra Det gamle testamente.

Men midt i alt dette kan vi få stole på at Gud er Gud selv om vi ikke klarer å få grep om ham med våre tanker eller våre ord. Som profeten Jesaja tillitsfullt sier det: «Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.»

Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!

Job 1,21