Lever vi i den daglige omvendelsen?

Kan vi dette året oppmuntre hverandre enda mer, til å la Kristus leve gjennom oss?

Jesu hovedbudskap da han levde var; vend om, men han sa ikke «turn or burn», eller vend om for helvete er nær, skynd dere. Nei, han sa vend om for himmelriket er nær! Matt 4.17 Vend om til det gode, vend om til lyset, til sannheten.

I Joh 16.9 snakker Jesus om Den Hellige Ånd som skal komme og vise oss hva synden er, og Jesus sier at synden er at de ikke tror på meg. Det er også en synd vi kristne kan leve i. Det er ikke et enten eller, enten så tror du eller så gjør du ikke.

Men jeg kan ha tatt imot Jesus, bekjenne min tro på Gud, og likevel på noen områder i livet mitt, i visse situasjoner, så tror jeg ikke det som er sant om Gud. Bill Johnson, pastor i Bethel Church har sagt «Åpenbaring er når du lever som om det er sant».

Jeg kan ha lest, hørt og bekjent sannheter om Guds karakter; «Gud er god. Gud er min forsørger, Gud gjør ikke forskjell på folk, Gud elsker meg», men ikke før jeg lever som om det er sant, har jeg egentlig åpenbaring på det. Og det motsatte å tro sannhetene om Gud er vantro, og det er synd.

Men igjen er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus, det er nåde for synder, men jeg må også ta et bevisst valg om å omvende meg. Bort fra det ene. Til det andre. Det står jo at Guds godhet driver til omvendelse, ikke bare en gang, men jeg er ment å stadig omvende meg.

Stadig snu meg i riktig retning, igjen og igjen velge vekk synden som så lett fanger oss inn, «La oss da legge bort synden, som så lett henger seg fast ved oss med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender. (Heb 12.1–2)

Det er bare når vi fokuserer på Jesus at det som har hatt makt over oss, kan slippe taket. Videre i vers 4 står det at «i kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet».

Det kan faktisk være lett å bli godvenn med synden i livet sitt, for vi blir så vant til det. Sånn er jeg – og sånn er det. Nå har vi i vår tid et anstrengt eller et ikke-eksisterende forhold til synd. Men det som er tydelig, er konsekvensene av synd. I Romerne 6 skriver Paulus: Den gang dere var slaver under synden, var dere ikke bundet av det som er rett.

Hva slags frukt høstet dere av det? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten av det blir helliggjørelse og til slutt det evige liv. Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Vi har alle sett på nært hold hva som bare skaper død og strid; baktalelse, grådighet, utroskap, hevnlyst, misunnelse, apati. Og de færreste av oss vil ha konsekvensene av synd. Men i hvilken grad vender jeg daglig om fra synd?

I Gal 2,19–20 står det; «Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.»

Dette verset minner meg om hvem som skal leve i og gjennom meg, og impliserer at jeg må vende om, vende meg bort fra synd.

Hver morgen, hver dag. For en stund siden hørte jeg en modig bønn, en ung mann ba: «Jesus, vis meg hvis det enda er ting i livet mitt som ikke er under ditt herredømme.»

En sånn bønn var det lenge siden jeg hadde hørt, og den utfordret meg. Hvilke områder er det som er under Jesus Kristi herredømme, altså at Han er sjef, hans stemme teller, har vetorett, og hvilke områder må jeg overgi i Jesu gode hender?

«Den som omvender seg, gjør jo dette i bevisstheten om at han forener seg helt med Jesu Kristi interesser i verden», sa Edin Løvås.

Lever vi i stadig omvendelse? Blir vi invitert til å omvende oss, og lar vi nattverden, trosbekjennelsen eller forbønnen være synlige tegn på at vi igjen vil vende oss til Gud? Når snakker vi, i større eller mindre fellesskap, om synd som så lett henger seg fast, nåden som oppdrar oss til å stadig omvende oss? Kan vi dette året oppmuntre hverandre enda mer, til å la Kristus leve gjennom oss?

Og du – til din Gud skal du vende om. Hold fast ved miskunnhet og rett, og vent stadig på din Gud!

Hosea 12,7