LØFTER: – Han vil fortsatt bære deg gjennom alt du skal møte i det nye året. Han forandrer seg ikke, og det gjør heller ikke løftene han har gitt, skriver Gunnlaug Bø.

Et nyttårsløfte til deg

Kanskje et ønske for det nye året kan være å leve i Guds løfter, og å fortsette å ta imot hans nåde like hjelpeløs som man er ved livets begynnelse og livets slutt.

Starten på et nytt år innebærer ofte noen nyttårsforsett. Vi lover oss selv at vi dette året skal bli sunnere og bedre versjoner av oss selv, at vi skal opprette nye vaner og gjøre ting annerledes enn året før.

Mange bryter disse løftene allerede i løpet av januar, mens noen klarer å holde dem litt lenger. Uansett, det er ikke de menneskelige nyttårsløftene jeg har tenkt å fokusere på i dag. Jeg vil heller at du skal ta med deg et løfte fra Gud inn i det nye året.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For noen dager siden var jeg i en barnedåp. Et lite spedbarn ble båret fram til døpefonten og fikk ta imot Guds nåde og bli hans barn. Det er sterkt å bli minnet om hvor hjelpeløse vi er i møte med Gud.

Det lille spedbarnet blir et forbilde for oss om hvordan vi skal ta imot troen på Jesus: helt hjelpeløse, helt avhengige av ham. Alt vi kan gjøre er å ta imot den ubetingede kjærligheten vi får gjennom Jesus.

En kontrast til presset man kan oppleve om å «skjerpe seg» for å bli god nok i løpet av det nye året. Kanskje føler du også at du må «skjerpe deg» for å bli god nok for Gud.

Et spedbarn har ikke mulighet til å «skjerpe seg» i møte med sine foreldre. Jesus sier det er dette forholdet Gud ønsker til oss: «Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!» (Mark.10,15).

En liten baby kommer seg ingen vei de første månedene. Han må løftes, holdes og bæres. Slik vil også Gud bære oss gjennom livet. Gjennom de gode og de vonde dagene. Selv om vi blir eldre, voksne og gamle, skal vi fortsatt få være Guds barn. Han vil fortsatt bære deg gjennom alt du skal møte i det nye året. Han forandrer seg ikke, og det gjør heller ikke løftene han har gitt.

I mai døde bestemoren min. Hun ble nesten 100 år. Noen måneder før hun døde fikk jeg en datter. Det var spesielt å komme med en liten baby i en begravelse. Jeg har tenkt mye på at livets begynnelse og livets slutt har en del til felles, hvert fall hvis man er syk eller skrøpelig på slutten.

Kanskje kan man ikke gå selv lenger, man må ha hjelp til alle dagligdagse gjøremål. Mange forlater verden like hjelpeløs som man kom inn i den. I møte med døden er vi alle hjelpeløse, med mindre vi tar imot hjelp.

Du kan ikke ta med deg verken materielle ting, prestasjoner eller gode gjerninger når du forlater denne verden. Du blir som det hjelpeløse spedbarnet igjen. Du trenger å bæres gjennom døden, på samme måte som du trenger å bæres gjennom livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bestemor hadde fått erfare at Gud var den samme gjennom hennes 100 leveår. Han hadde båret henne gjennom barndom, krig og fred, lykke og sorg. Det var sterkt å se hvordan det evige håpet brant i henne til det siste, selv om den menneskelige kraften hadde svunnet hen.

Når denne teksten publiseres, har vi kommet noen dager inn i det nye året. Kanskje har du kommet i gang med «et nytt og bedre liv», eller kanskje har du gitt opp nyttårsforsetter for lengst. Uansett kan du få ta med deg dette «nyttårsløftet» fra Gud:

«Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere» (Jes, 46,4).

Kanskje et ønske for det nye året kan være å leve i Guds løfter, og å fortsette å ta imot hans nåde like hjelpeløs som man er ved livets begynnelse og livets slutt.

Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.

Jes, 46,4