Trøst: – I møte med hva som venter i et nytt år er det noe som er fast og sikkert: Navnet Jesus blekner aldri. I det har jeg kraft og trøst for hver ny dag, skriver Egil Sjaastad.

En melankolikers trøst

Vi har et nytt år foran oss. Noen er spente. Noen ser fram til særlige begivenheter i familien i 2020. Noen har satt seg store forsetter. Men mange kjenner også på uro og er bekymret.

Første nyttårsdag og Jesu navnedag faller sammen. I år er prekenteksten svært kort: «Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv» (Luk 2:21).

En syk sokneprest

Nylig leste jeg om Samuel Bugge, en sokneprest på 1600-tallet. Han var blitt meget syk i jula. Sykdommen gjorde ham svært melankolsk, forteller han. Han følte seg uverdig. Men så begynte han å grunne på teksten for nyttårsdagen, Luk 2:21. Etter hvert forsvant hans «dype melankolske griller og Satans fristelser», forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han ble fort både frimodig og frisk! «Jeg måtte preke for meg selv på min sotteseng», skriver han. Og det som han i teorien hadde tenkt å forkynne for menigheten, ble stort for ham rent personlig. Det som var stort «in theoria», ble stort «in praxi», sier han.

Det denne Samuel Bugge hadde sett inn i, var både hva Jesu omskjærelse innebærer for oss, og hva Jesu navn innebærer for oss.

Født under loven – for å kjøpe oss fri

Da Jesus ble omskåret, ble ikke bare paktstegnet utført på ham. «Født under loven» betyr at Jesus, helt fra han var barn, var forpliktet til å leve i pakten, det vil si gjøre Guds vilje. Og evangeliene forteller at det gjorde han! I ett og alt oppfylte han loven, det som var umulig for oss. Og han ble «prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» (Hebr. 4,15). På korset bar han straffen som hvilte over oss, vi som har brutt Guds moralbud og var skyldige på alle punkter. «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld» (Gal. 3,13). Slik ble Jesus vår Frelser!

Navnet Jesus

Her lå Samuel Bugges største kraft og trøst. Engelen hadde på Guds vegne bedt både Maria og Josef om å kalle barnet Jesus (Luk 1:31; Matt 1:21). Navnet betyr «Herren er frelse». I Jesu tilfelle spesifiseres frelsens art: Han fikk dette navnet for å «frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1:21). Jesus kom for syndere! Allerede nå i mellomjula skal vi få framholde trøsten i Jesu navn, for nyttårstekstens navneseremoni gjelder jo barnet i krybba.

Den danske salmedikteren Brorson opplevde den samme gleden som Samuel Bugge noen tiår tidligere. Han skrev i 1732 en mektig nyttårssalme der han knyttet forbindelsen mellom Jesu navn og vårt navn: Fordi barnet fikk navnet Jesus» «… er mitt navn innskrevet deilig nå i livets bok»!

En åpen himmel

En annen sangstrofe om Jesu navn sier samme sak med andre ord: «Når jeg det fatt i bønnen får, straks himlen åpen for meg står. Jeg bær’det med i sjel og sinn, det bærer meg i himlen inn»

Lovens anklager over våre fall i synd, ja, over all vår syndighet, må vike. Vi er kjøpt fri, det garanterer Jesu navn for! Jesusbarnet skulle bli hovedpersonen i apostlenes største trøstebudskap: « I hans navn forkynnes tilgivelse for syndene for dere!» «Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss» (Rom 8:33–34).

Med denne linken mellom juledag, Jesu navnedag, langfredag, påskedag og Kristi himmelfartsdag fant Samuel Bugge trøst i sin åndelige krise. Måtte alle forkynnere overrekke den samme trøsten til «melankolske» syndere nå i jula, og ikke minst på Jesu navnedag, nyttårsdagen 2020. I møte med hva som venter i et nytt år er det noe som er fast og sikkert: Navnet Jesus blekner aldri. I det har jeg kraft og trøst for hver ny dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Navnet ble Jesus Engelen til jomfru Maria: «Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Luk 1:30–31). Engelen til Josef: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1:20–21). Lukas – om da dette skjedde: «Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv» (Luk 2:21).

Luk 1:30–31, Matt 1:20–21, Luk 2:21