Prolog til julefeiringen
La tilbedelsen følge oss inn i julehøytiden: «Han som all verden var for trang, her ligger han på moders fang» (Luther).
Med jubileumsfeiringer blir det ofte skrevet en prolog. Den formes i poesi eller høystemt prosa og dveler gjerne ved oppstarten. En ser tilbake med takk.
Johannes valgte å innlede sin prolog med det som var før oppstarten (Joh 1:1, jf. 1 Mos 1:1). I tre trappetrinn tar han oss med inn i guddommens mysterium.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
•«I begynnelsen var Ordet …» Som Ordet, Guds sønn, har Jesus ingen begynnelse. Han var – da alt annet ble til. Han ble menneske da tiden var kommet, men han har alltid vært. «Jeg er før Abraham ble til» (Joh 8:58).
•«Ordet var hos Gud.» Det innebærer at han var i aktiv relasjon til og i samtale med Gud. Han tok del i Guds evige rådslutning og sa seg villig til å bli menneske – for vår skyld (Fil 2:6–8).
•«Ordet var Gud.» Som Ordet var Jesus ett med Gud. Monoteismen (at det er én Gud) er klar nok, men den modereres. Det skjelnes mellom Faderen og Ordet (Sønnen). De er ett i «vesen», men to personer. Han både var Gud og var hos Gud.
Her står vi ved et paradoks, ja, et guddommelig mysterium. Julesalmene dveler ved dette mysteriet, oftest i form av tilbedelse. La tilbedelsen følge oss inn i julehøytiden: «Han som all verden var for trang, her ligger han på moders fang» (Luther).
