Jesus ble ­livet

Når man er kommet i godt voksen alder tenker man oftere på opplevelser fra ungdomstiden.

Jeg var så heldig å bli innbudt til å være med i en gutteforening. Det var egentlig her det hele begynte. Jeg ble en frukt av kristent ungdomsarbeid. Jesus ble livet. Jeg husker godt den første gangen jeg ble betrodd en oppgave. Jeg ble valgt til å være sekretær. Jeg skulle blant annet referere fra møtene. Jeg var stolt. Og for et ansvar! Det ble klart for meg at jeg hadde fått noe å forvalte. Jeg har senere i livet tenkt at det var jo her grunnlaget ble lagt.

Både i arbeid og i frivillige oppdrag har det ofte dreid seg mye om sekretæroppgaver. Og jeg lærte etter hvert at vi alle er utrustet med evner og gaver. Og Gud vil at vi skal forvalte alt han har gitt oss, på en slik måte at hans navn kan bli til ære og pris.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi har fått et evangelium å forvalte. Det må ut til dem som ikke har hørt det eller tatt imot det. «Dere er vitner om dette», sier Jesus i Luk. 24. Vi skal stå til regnskap overfor Gud. Hvordan forvalter og prioriterer vi tid og krefter i hverdagen?

«Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.» Luk. 12,48. Det er stort å få leve under Guds velsignelse. Det beriker oss som mennesker og skaper tro og tillit til Jesus, glede og takknemlighet.