Hvem er rettferdig?
«Skatter vunnet med urett er til ingen nytte, men rettferdighet berger fra døden» (Ordspr 10,2).
«Det er urettferdig!» Utsagnet kan komme fra den lille gutten som føler seg oversett, undervurdert eller tilgodesett med færre privilegier enn sine søsken. Det er selvsagt barnets personlige opplevelse, men urett vekker sterke følelser hos et lite menneske. Vi reagerer tidlig når andre behandler oss urettferdig. Men stiller vi de samme kravene til oss selv?
Det å bli betraktet som rettferdig er avgjørende både for små og store. Urettferdige mennesker vil bli straffet og stilt til ansvar for sine handlinger. Men på hvilke grunnlag kan vi gå rundt å være trygge på at vi er rettferdige mennesker? Egenrettferdighet imponerer ingen, særlig ikke Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Evangeliets kjerne handler om å få tak i Guds rettferdighet. Den urettferdige Paulus – skriftlærd, forfølger og morder – sier at han fant den ved tro. Han som var selverklært rettferdig oppdaget at egne prestasjoner var til ingen nytte.
Gud selv måtte bli menneske og betale prisen. Bare den Gud erklærer rettferdig kan være trygg, ikke på grunn av egen innsats, men fordi Kristus, Den rettferdige, innfridde kravene og forventningene som lovgiveren krevde.
