Fri sønn

«En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh 8:35–36)

Bildet er veldig enkelt. Slavene var bare i huset så lenge det var bruk for dem. Men sønnene og døtrene hørte til der, alltid.

Jesus sier noe ganske alvorlig om hvorfor man er slaver. «Den som gjør synd, er slave under synden.» Vi lever i en tid hvor mange tenker at frihet er å gjøre som man vil, uten tanke på Gud. Jesus sier det motsatte.

Mange slaver ville kjempet seg fri, om de bare visste hvordan. Den som forsøker å komme seg løs fra noe dårlig, vet det. Det trengs noe sterkere enn oss selv.

Noen vil si at «ganske fri» får være godt nok. Men Jesus understreker «virkelig fri». Du har rett til å spørre etter en frihet som er virkelig.

Jesu ord viser at virkelig fri hører sammen med å være sønn eller datter. At Gud er Far, er ikke for spesielt interesserte. Det hører hjemme midt i dette enkle og klare. At Sønnen setter fri.

At fri og Far hører sammen kan gjøre vondt. Fordi mye slaveri har sin rot i forståelig opprør mot far. Men Jesus vil alltid være sønn. Og det han setter virkelig fri til, vil alltid være Guds virkelige døtre og sønner.