Overgivelse
De fleste kristne har positive assosiasjoner til kjærlighet. Vi forbinder det kanskje med gode følelser, og det å ta imot.
Men så var det overgivelsen til Gud. Der blir det fort verre. Vi kan forbinde det med å gjøre noe vi ikke vil.
Kan hende har vi et vrangt bilde av begge deler? Alle som har vært i foreldrerollen vet at å elske, er å legge ned sitt eget. Det samme gjelder samlivet, i alle fall over tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hva sier Bibelen? «Kjærligheten søker ikke sitt eget.» 1 Kor 13. «Han gav avkall på sitt eget.» Fil 2. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» Joh 15.
Populærkulturen lærer oss at kjærlighet er å få. Men når kjærligheten blir testet, erfarer vi noe annet. Det handler om å ikke søke sitt eget, men å gi, legge ned. Men slik får vi også.
Den som lærer denne kjærligheten, lærer at dette er vi skapt til. Som far eller mor, mann eller kvinne, det er i Guds bilde. Han som er all kjærlighets kilde, har lagt dette ned i oss.
Han elsket oss først. Av sin egen frie vilje gav Far sin Sønn, Jesus gav sitt liv. Bare derfor kan vi legge ned våre egne liv og elske Ham tilbake.
Overgivelse til Gud kan bli hauset opp som noe fremmed og unaturlig. Men så ligger det egentlig dypt i hva kjærlighet er.
