Det som ingenting er

Gud skapte av ingenting. Han frelser den som ingenting er.

Dette er en sannhet jeg stadig kommer tilbake til. Vi kan ikke frelse oss selv, bare ta imot.

Men stort er det at Gud nettopp velger ut den som ingenting er. 1. Kor. 1,26–29 sier: «Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme.

Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.»

Og Efeserne 2,8–10 sier: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.»

Samtidig ser vi av det siste skriftordet at Gud har lagt gjerninger ferdig for oss som han ønsker vi skal gå inn i. Nettopp det at vi ingenting er i oss selv gjør oss avhengige av Jesus.

Da kan alt skje.