Preget av Gud
«Vær tålmodig med meg. Gud er ikke ferdig med meg ennå»
Et litt morsomt utsagn, synes jeg. Hvem som har skrevet det, vet jeg ikke, men det beskriver sannheten om at Gud både gjør og vil fortsette å gjøre sin gjerning i oss.
Slik står det i 2. Tess. 1,11: «Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått, gi dere en hel og full vilje til det gode og med sin makt fullføre troens gjerning hos dere.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi tar også med Filipperne 1,6: «Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» I Galaterne 4,19 tales det om at Jesus ønsker å vinne skikkelse i oss: «Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!»
Skulle ikke det være vår daglige bønn at nettopp dette må skje i våre liv? At vi blir så preget av vår Frelser at vi kan være vitner uten ord?
Hver dag kan vi be med David: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd! La meg atter fryde meg over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!»
Ja, en villig ånd. Mye handler om det. Den kan vi ikke skape selv, men Gud kan skape den i oss om vi slipper Han til å våre liv.
