En sterk bekjennelse

I et innlegg bylig siterte Asbjørn Kvalbein disse nydelige ordene av den kjente forfatteren Victor Hugo, forfatteren som blant annet er kjent for «Les Miserables». Ordene kan sies å være Hugo sin bekjennelse.

«Vinteren er på mitt hode, men en evig vår er i mitt hjerte. Jo nærmere jeg kommer slutten, desto klarere hører jeg rundt meg de udødelige symfoniene fra den verden som kommer. Gjennom et halvt århundre har jeg skrevet ned mine tanker i prosa og poesi, men jeg føler at jeg ikke har sagt en tusendel av hva som er inni meg. Når jeg har lagt meg ned i graven, har jeg avsluttet mitt dagsverk, men en ny dag begynner neste morgen. Livet slutter med tussmørke og får en ny begynnelse med soloppgangen.»

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord… Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

‹Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.› Han som sitter på tronen, sa da til meg: ‹Se, jeg gjør alle ting nye.›» (Johs. Åpenb. 21,1–5)