Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Arkippus’ heiarop

Arkippus het han. Vi vet ikke mye om ham. Bare dette: Han hadde en tjeneste i menigheten i Kolossæ. Apostelen Paulus valgte å navngi ham i brevet til kolosserne (4:17). Også i Filemons brev omtales han, her som en «medstrider» (vers 2).

I dag er Arkippus i himmelen. Men røsten hans kan høres. Gjennom det lille NT forteller, merker vi hans forsiktige røst. Den heier på oss, især når vinden er imot.

Arkippus hadde tendens til mismot. Å få en apostolisk oppmuntring var stort. At Paulus kalte ham «medstrider», var et håndslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Omtrent slik tror jeg heiaropet hans lyder: «Stans litt. Hør nå. Tross min svakhet ble jeg inkludert blant dem som Jesus regnet med. Og nå kan jeg si til deg: Jeg fikk kraft og visdom etter hvert i den tjenesten jeg sto. Jeg fikk nåde til ikke å gi opp, selv da jeg var fristet til det. Gud er god! Han vil også bevare og bruke deg. Ja, han vil utruste deg for den gode striden – midt i din svakhet!»

Kanskje er dette vel mye fantasi? Men uansett: Når jeg tenker på slike som Arkippus, er det som jeg hører deres heiarop fra himmelen. De sto på, tross motgang. Og de kan vitne om at Jesus oppfylte løftet sitt. «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»