Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
andakt
Komfortsonen
Del
Hvis vi skal se på Peter som et eksempel, så strekker Jesus ganske godt i komfortsonen hans gjennom Peters liv som en etterfølger av Jesus.

Veldig mange av oss lever innenfor rammene av komfortsonen vår. Det som rammer inn livet vårt, som skaper trygghet og gjenkjennelse, identitet og tilfredsstillelse, men også de rammene som kan binde oss.

Jeg liker komfortsonen min, ja, nå er jeg faktisk blitt så voksen at jeg nesten har bygd gjerde rundt komfortsonen min. Her og her og her, er komfortsonen min. «Jeg er ikke en sånn person som snakker med nye på foreldremøtet.» Eller «jeg er en sånn person som aldri kommer på tiden, jeg er bare født for seint».

«Jeg er eller jeg er ikke», kan faktisk sette seg ganske godt i voksenlivet. Hør meg rett; det er forskjell på å kjenne seg selv og vite når man er i sitt ess og når man blir strukket. Men hvis vi skal se på Peter som et eksempel, så strekker Jesus ganske godt i komfortsonen hans gjennom Peters liv som en etterfølger av Jesus.

Vi møter ham først som en tenåringsgutt som en fisker, sønn av en fisker, og som selv skal bli fisker. Det er mye identitet og trygghet i det. Så kommer Jesus gående på stranda og slår hull på komfortsonen hans og inviterer ham ut: Følg meg. Og Peter blir fra da av en disippel. Han fikk sin identitet i det, noen goder og privilegier, noen utfordringer, og Peter levde tett på Jesus disippel i tre år.

Fra da av utvider Jesus rammene for Peter, igjen og igjen. Fra disippel til apostel. Disippelen som bannet på at han ikke kjente Jesus, blir på pinsedag den store taleren som med frimodighet erklærer at Jesus er Guds sønn, så 3000 blir lagt til menigheten den dagen. Han blir en lederskikkelse blant apostlene. De andre apostlene, og også de nyfrelste, så til Peter, hans stemme runget fremdeles høyt.

Så når Peter i Apostlenes Gjerninger 10 får en duk dekket med all slags krypdyr og fugler, såkalt uren mat, og får høre av Gud at han skal spise, så er det et strategisk valg. Han som snakker høyest, får testet rammene sine mest.

«Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham: ‹Stå opp, Peter, slakt og spis!›

Men Peter svarte: ‹Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.› For andre gang talte stemmen til ham: ‹Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.› Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.» Apostlenes Gjerninger 10,11–16.

Den rettroende jøden som alltid har fulgt loven og gjort som han skulle, får utvidet rammene sine noe veldig. Peter blir så hentet til Kornelius som har hatt et syn om ham. Her er han helt utenfor komfortsone og rammene sine, som han tror Gud har gitt ham, men som nå sprenges. Kornelius forteller at han har hatt besøk av en engel som ba ham få tak i Peter, det var godt du kom, sier Kornelius, nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.

Den Hellige Ånd kommer og blåser liv i ordene til Peter, og alle der vil ta imot Jesus som frelser og herre. Peter får så døpe Kornelius, en fremstående offiser i den italienske hæren. Han ble den første ikke-jødiske konvertitt. Dermed blir Peter overbevist om Jesus faktisk mente at de skulle forkynne evangeliet til alle mennesker, uavhengig av religion og kultur, rase og tradisjoner.

Det jeg kaller rent, kan ikke du kalle urent, sier Gud. Jeg kunne blitt i den setningen lenge, men be gjerne Gud vise deg hva det er vi anser som urent, som han kaller rent.

For det kan virke som vi mennesker tidvis har lyst til å skape trangere rammer enn Gud har. Vi kan ha gjort kristenlivet trangere enn nødvendig, uttrykkene våre smalere, trosuttrykkene for like. Gud er alltid større og Han vil ofte sprenge rammene våre.

Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd! Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte! Og Gud lot ham få det han hadde bedt om. 1. Krøn 4,10

andakt,inspirasjonskilde,åndelig påfyll,torbjørg oline nyli