Du er en nøkkelperson

Kanskje får du mulighet til å dele troen din med én person den nærmeste tiden. Da skal du vite at den personen er en nøkkelperson for Gud.

I studietiden leide jeg en leilighet sammen med en venninne i Tromsø. Vi hadde, naturlig nok, hver vår nøkkel til denne leiligheten. En dag klarte jeg ikke å finne min nøkkel. Jeg lette overalt, men den var og ble borte.

Jakkelommer ble gjennomsøkt og møbler ble flyttet på til ingen nytte. Etter hvert som dagene gikk, vokste uroen mer og mer: Kunne jeg ha mistet den på gata? Eller hadde den på en eller annen måte havnet i søpla? Det var snart på tide å luske opp til huseierne for å innrømme tabben.

Jeg tok i bruk muligheten for å be til Gud om alt. For selv om en husnøkkel er en filleting i den store sammenhengen, ble den en byrde i tankene mine. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle lete en gang til i jakkelomma på en vindjakke som hang i gangen. Innimellom småpenger og lommerusk fant jeg husnøkkelen.

Den lettelsen og gleden som fylte meg var enorm! Jeg sa til meg selv og de rundt meg at jeg en dag skulle skrive en andakt om dette. Rundt sju år etter holder jeg ord, selv om jeg må innrømme at det sitter litt langt inne.

Jeg avslører jo hvor distré jeg kan være, og mannen min vil nok gjerne føye til at jeg dessverre ikke har lært av episoden. Husnøkler, bilnøkler og bankkort har en tendens til å forsvinne på mystisk vis…

Over til andakten: Jeg kunne latt andakten handle om bønn, for episoden minte meg på at jeg faktisk kan komme til Gud med de aller minste problemene i livet. Men det jeg har tenkt mest på i ettertid, er at Gud selv leter etter noe han har mistet: Han leter etter hvert enkelt menneske som lever borte fra ham.

Det er kanskje banalt å sammenligne et menneske med en nøkkel, og det er mange deler ved min «nøkkelhistorie» som ikke kan tolkes i noen bibelsk sammenheng. Men Jesus selv forteller en lignelse som kan minne litt om min erfaring:

«Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet! På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.» (Luk. 15,8–10.)

Det er virkelig en lettelse og en stor glede å finne igjen noe man hadde mistet, selv om det «bare» er en sølvpenge eller en nøkkel. Den ene tingen du mangler, kan oppta tankene dine og gi mye bekymring. Derfor ønsker du å feire at du har funnet det igjen.

Gud leter etter fortapte enkeltmennesker. Dette er en sannhet som har slått meg de siste årene. Man kan høre historier fra misjonsmarkene om hundrevis som blir frelst på en gang, man kan ha fokus på unådde folkegrupper og man kan tale til store forsamlinger. Alt det er flott. Men Gud ser den enkelte. Gud ser akkurat deg.

Og han er ikke rolig før han har funnet hver enkelt som lever borte fra ham. Når bare én person kommer tilbake til ham blir det fest i himmelen. Du er rett og slett en nøkkelperson for Gud, i dobbel forstand. Han merker om du mangler. Om du var den eneste personen på jorda, ville Jesus ha dødd for nettopp deg.

Vi som er kristne har fått i oppdrag å «lete» sammen med Gud. Når vi lever nært ham, får vi ta del i den samme uroen for de enkeltmenneskene som mangler blant oss. Dette er ikke en leteaksjon der man henter folk med tvang. Det handler om å formidle et budskap om at vedkommende er savnet og ønsket velkommen hjem. Gud jobber ikke med tvang, men med tålmodighet:

«Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» (2.Pet. 3,9.)

Kanskje får du mulighet til å dele troen din med én person den nærmeste tiden. Da skal du vite at den personen er en nøkkelperson for Gud. Himmelen holder pusten i håp om at akkurat dette mennesket skal vende om. Be om at du kan brukes i denne leteaksjonen og at det kan ende med fest i himmelen.

Eller om en kvinne har ti sølvpenger og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, ber hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvpengen som jeg hadde mistet! På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

Luk. 15,8–10