Ondt, godt eller usunt? (2)
«Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer» (1. Tes 5.23)
Ikke klandres for noe? Det virker som mennesker i vår egen samtid kan klandres for mye. Mange skader dessverre både ånd, sjel og sin egen kropp uten selv å forstå det.
Slik har det selvsagt alltid vært, også på apostlenes tid og i den første menigheten. Nettopp derfor er det apostelen Paulus avslutter brevet med denne bønnen. Han vet at dersom ikke Gud griper inn, blir de nye kristne værende i sin umodenhet og mangel på dømmekraft.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi må alle lære å skjelne det onde fra det gode. Samtidig formaner Paulus de kristne til å være åpne og prøvende. Når vi finner det gode skal vi holde fast på det.
Åpenhet og nysgjerrighet overfor alt nytt er ikke det samme som naivitet og dårskap. Hver generasjon blir presentert for nyvinninger, fremskritt og økt kunnskap.
Derfor må det utøves dømmekraft slik at vi ikke kommer til skade i møte med utfordringene.
Vi kan lære mye av dem som har levd før oss. Likevel må vi våge å være tilstede i vår egen tid og finne ut hva det betyr å leve hellige og sunne liv i den generasjonen vi selv fikk være med å forme.
For vår Herre Jesus Kristus kommer snart!
