Tryggheten

«Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.» Johannes 10.

I den nye oversettelsen omtales Jesus her som gjeteren. Mens i Salme 23 er han fremdeles hyrden. Bildet av Jesus som hyrden, som leder sine, griper de fleste.

Før billedmediene tok overhånd med alle sin inntrykk, representerte bildet av Jesus med et lite lam i armene, selve tryggheten i livet. Innrammet over sengen eller avbildet på søndagsskolekortet var det et utrykk for en guddommelig omsorg for alle.

Vi husker også bildet av Jesus med den bortkomne sauen over skulderen. Dette minner om Jesu viktige gjerning, at han ga sitt liv for alle, og at han er en levende frelser og en god hyrde også i dag. Og at vi må la oss lede av ham. Ingen bibelsk salme har tilnærmelsesvis spilt den samme rolle, som tillits- og trygghetssalmen, salme 23.

Når salmen om den gode hyrde og andre trøstesalmer lyder, det være seg på sykeleiet, i tunge stunder og i utallige sorg – og krisesituasjoner, så opplever nok de fleste dette som et godt og varmt håndtrykk fra Gud selv. Det er som om vi hører Jesus si, «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» Matt. 11,28.

Ordene om Jesus som gjeteren eller hyrden er fylt av kjærlighet, håp og omsorg. Det er ord som gir trøst og trygghet også i livets tunge og vanskelige stunder. Det er som et håndtrykk fra ­himmelen.