Midt i alt dette
Livet tar noen ganger uforutsette vendinger. Gud er ikke uvitende om det.
«Hva skal vi så si til dette?» spør apostelen Paulus i Romerbrevets åttende kapittel. Han fører leseren midt inn i frelsesbudskapet. «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» spør han.
Paulus snakker ikke om immunitet mot smerte eller sår. Derimot vil han gjerne beskrive Jesus Kristus som den store rettferdiggjører.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Også for forkynnere kan ønsket om å nå frem føre til at man gjør livet her og nå til utgangspunkt for andakten eller prekenen. Og på et grunnleggende plan må det være slik. Men det finnes også et enda dypere plan som handler om Guds frelse, om dommen og det evige liv.
Som kristne er vi ikke kalt til å fornekte virkeligheten, eller til å gå gjennom livet med ansiktet vendt oppover, uten egentlig å være i kontakt med verden rundt oss. Nei, det er midt i den tilværelsen vi har blitt gitt at vi får være Guds barn.
Det er midt i både gleder og sorger vi får ha evigheten som et høyere referansepunkt å navigere etter. Å late som at alt er bra er ingen kristen dyd. Kilden til frihet ligger i erkjennelsen av at vi ikke klarer oss selv. Vi trenger Jesus.
Den frelste som skal bli dømt av Herren, har ingen ting å frykte, men kan gå dommedag i møte med frimodighet. Det er virkelig ingen liten sak. I Studiebibelen leser vi at Ånden er i oss på jorden, og Kristus er for oss i himmelen.
Dermed er Gud vår redning for både tid og evighet. Dette budskapet må stadig forkynnes, både til dem som er glade og til dem som er triste. Gud er oss nær i alle deler av livet.
For enhver av oss kan det være fristende å rette blikket mot en forestående begivenhet og orientere oss etter den. For noen kan målet være å bli gift. Eller å bli foreldre. Noen drømmer om å få akkurat den jobben de ønsker seg. Eller den tjenesten. Eller det huset. Eller å få innpass i akkurat det miljøet. Kanskje går drømmene våre i oppfyllelse, kanskje ikke.
«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?» spør Paulus. «Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?» Han hadde selv opplevd både smerte og glede, både gjennombrudd og skuffelser.
«For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer», siterer han fra Salmenes bok. Så er det han peker på det som blir en hovedsak i teksten: «Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke minst for forkynnere kan det være fristende å love ting på Guds vegne som man ikke har dekning for. Og vi kan alle falle for fristelsen til å plassere Guds stempel på våre egne ønsker.
Men langt fra alle opplever det gjennombruddet de så gjerne vil ha. Mange må leve med sykdom eller tap gjennom hele livet. De er ikke lenger unna Guds rike av den grunn, snarere tvert imot. For det er «midt i alt dette» evangeliet møter oss.
Vi er ikke seierherrer fordi vi lever et skjermet, isolert eller sekterisk liv i denne verden, eller fordi vi later som vi ikke er berørt av verdens fall, men fordi vi kan ha blikket festet på Jesus gjennom alt.
Kristen åndelighet strekker seg forbi det overfladiske. Den gir seg dypest sett ikke utslag i hvorvidt vi smiler eller ler, hvorvidt vi lukker øynene eller løfter hendene. For livet tar noen ganger uforutsette vendinger. Gud er ikke uvitende om det.
Lina Sandell formulerte seg mer presist enn de fleste teologer klarer da hun skrev sangen «Ingen er så trygg i fare». Og i den norske oversettelsen er det nesten som om den norske versjonen er enda mer presis enn den svenske:
«Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare. Fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet». Trygg i fare. Mer enn seier. Midt i alt dette.
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? (...) Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Romerbrevet 8,31-39
