Den første kjærlighet

Tiden og samfunnet vi lever i, har viktige likhetstrekk med omstendighetene som fantes i den første kirkens tid.

Det gjelder ikke minst de mange åndelige strømningene som finnes rundt oss. Hvordan kan vi så møte vår egen samtid? Viktigere enn både metoder, strategi, pedagogikk og kommunikative ferdigheter er forholdet til Jesus Kristus.

Blant de syv såkalte sendebrevene i Johannes’ åpenbaring finner vi brevet til menigheten i Efesos. Byen, som ligger i dagens Tyrkia, var på denne tiden en storby. I Apostlenes gjerninger leser vi at Paulus arbeidet der i tre år. Menigheten i Efesos visste noe om å arbeide i et fiendtlig miljø. De var kjent med indre spenninger, blant annet konkretisert ved noen som hadde kalt seg apostler uten å være det.

Først får menigheten ros for sine gjerninger, sitt arbeid og sin utholdenhet, og at den ikke tåler det onde. Så får menigheten ros for å ha holdt ut, for å ha tålt, og for ikke å ha gått trett. Om man er opptatt av målbare kriterier, synlige resultater og et vellykket ytre, ser det altså ut for at menigheten i Efesos klarer seg ganske godt.

Likevel mottar den samme menigheten en sterk og alvorlig advarsel. Den lider av en grunnfeil. Med Studiebibelen kan vi si at «tålmodighet og arbeidslyst er ikke nok. Det har egentlig liten verdi når kjærligheten er borte». Nå var ikke kjærligheten fullstendig borte, men Herren etterlyser den første gløden. Han utfordrer menigheten til omvendelse.

I den inderlige avskjedshilsenen som er med i alle disse brevene, leser vi: «Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!» Denne oppfordringen lyder også i dag. Menigheten i Efesos får ganske sterk og rammende kritikk, men Herren peker også på veien til gjenopprettelse.

I 1. Samuelsbok kapittel 15 leser vi om kong Saul som smertelig får erfare Guds ord om at lydighet er bedre enn offer. Han får kanskje kjenne på det vi alle iblant kan kjenne, nemlig vår iboende trang til å rettferdiggjøre oss selv, og til å klare oss på egenhånd – eller å få god samvittighet overfor Gud fordi vi har løst de oppgavene vi har fått. Men kjærlighet er bedre enn kald lojalitet.

En arbeidstaker kan synes at sjefen er en udugelig idiot, men likevel gjøre de oppgavene han blir pålagt. En slik lojalitet er ikke det Gud ønsker seg. Den lydigheten han vil ha bunner i en levende tro på at det Gud sier er sant, en tro som bare kan bli gitt gjennom Den hellige ånd.

Det første tegnet på at denne troen blir svekket, kan være spørsmålet «har Gud virkelig sagt?». Nå er det ikke slik at alt mennesker mener de har sagt på Guds vegne nødvendigvis er Guds ord, men Bibelen er Guds ord.

Kjærligheten avkler de glatte fasadene og tvinger oss til sårbar ærlighet. Brevet til menigheten i Efesos er en tydelig advarsel mot det vi gjerne kaller fariseisme, mot ytre rettroenhet. Det er ingen grunn til å tro at vi er fri fra den slags. I så fall skiller vi oss fra alle dem som har levd før oss.

Derfor blir alt annet enn omvendelse bare skinnløsninger. Men omvendelse handler ikke om å komme med halen mellom beina til en gretten hersker. Vi vender om til en nådig Gud.

Nå som før lever kristne i en åndskamp. Vi kan ikke tillate oss å ta lett på læren. Men vi kan heller ikke tillate oss å la kjærligheten bli lunken. Få blir tent for Jesus utelukkende på grunn av teoretisk rettroenhet. Kristen kjærlighet kan ikke reduseres til følelser alene.

Derfor trenger vi også i dag åpne åndelige ører som gjør oss i stand til å høre Åndens stemme.

Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestakene av gull: Jeg vet om dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet.

Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.

Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.

Men du skal ha ros for at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.

Johannes’ åpenbaring 2,1-7