Ordet om korset

«For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft… For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus.» (1. Korinterbrev 1,18 og 22–23)

Kanskje var det dette bibelordet hun tenkte på Sigrid Undset når hun i første bind av triologien om Kristin Lavransdatter lar Sira Edvin si følgende i en samtale med svært unge Kristin: «Gud signe deg, liten Kristin, jeg har vært i Paris og reist litt omkring i verden også, og ikke må du tro annet enn at jeg er redd for djevelen og elsker og attrår som en dåre. Men jeg holder fast ved korset av all min evne – en får klynge seg til det som en kattunge til en fjøl, når den er falt i sjøen.»

Dette får meg til å tenke på refrenget i Georg Bennands sang: «The old rugged cross». I den norske oversettelsen av T. B. Baratt heter det: «Jeg vil elske det eldgamle kors/ Til dets mektige favn vil jeg fly./ Jeg vil klynge meg fast til dets fot/ Inntil kronen jeg får over sky./

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er selvsagt ikke fjølene som er det viktigste her. Det er jo korset budskap som er det store. At Guds egen Sønn var villig til å la seg drepe, på verste måte, på forbannelsens tre, for oss. Å klynge seg i denne sammenhengen handler om å tro og holde fast på Guds løfter.