«Nu har jeg funnet!»
Bare ett budskap er virkelig solid. Budskapet om ham som døde for oss, oppsto og som nå sitter ved Guds høyre hånd.
Juni 1971. Jeg sitter i Alstadhaug kirke i Skogn. Alle fra storfamilien er der. Naboene er der. Flere av oss har tårer i øynene.
Jeg ser fram mot kordøra. Der er bestefars kiste, prydet med blomster. I minneordene blander trønderske uttrykk seg sammen med høytidelige formuleringer fra fromhetstradisjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Hainn Anton har nu eindt sin 93-årige vandring her på jorden.» Så skulle vi synge en av favorittsalmene hans: «Nu har jeg funnet det jeg grunner, mitt salighetens anker på. Den grunn er Jesus død og vunder hvor den før verdens grunnvoll lå.»
Bestefar siterte ofte bibelord om dette tema. I unge år hadde han vært på leting. Men så fant han. Han fant det viktigste: Ordet om korset. At det gjaldt ham. Det ble hans glede.
Presten leste også om oppstandelsen. Det bestefar hadde funnet, ga nettopp håp om evig liv og oppstandelse på den siste dagen. Sterke ord lød mellom de tykke murveggene. Ord som har lydd i dette rommet i 800 år. Trygge ord for alle som tror på Jesus. «Henn e de nå solid», pleide han å si. Her er noe solid.
Gjennom denne andaktsserien har jeg ønsket å peke på dette: Bare ett budskap er virkelig solid. Budskapet om ham som døde for oss, oppsto og som nå sitter ved Guds høyre hånd.
