Abrek!
Josef var far Jakobs kjæreste sønn. Men han ble misunt og mobbet av brødrene. De behandlet ham brutalt og kvittet seg med ham. Han havnet som slave hos Potifar i Egypt.
Så kom den skjebnesvangre fristelsen. Josef besto prøven, men Potifars hustru sørget for at han havnet i fengsel.
Men en dag ble han ropt fram av selveste farao. Han vant faraos tillit og ble satt til et stort oppdrag –i forbindelse med den store hungersnøden i Midtøsten. Med faraos signetring på hånden, linklær på kroppen og gullkjede om halsen ledet han den store redningsaksjonen. Farao «lot ham kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte ut foran ham: Abrek» (1 Mos 41:41–3)! Abrek betyr «bøy kne».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I denne nødstiden kom brødrene ned til Egypt. De ble ført til alvorlig ettertanke. «Juda sa: Hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller …» (1 Mos 44:16).
De innrømte syndene sine og erfarte Josefs store velgjerninger. De fikk bo i den frodige landsdelen Gosen. Da Abrek-ropet lød, bøyde de seg for ham i hengivenhet.
Kjære leser. Din Josef er Jesus. Ditt håp er knyttet til ham. Du har sviktet ham, men han tar imot deg og gir deg en plass i sitt «Gosen».
