En hjertesak
«For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Matt. 6,21.
Jesus advarer mot å binde seg til skatter på jorden, som er forgjenglige og taper sin verdi. Det er viktigere å samle seg skatter i himmelen, sier han. Det er evighetsverdier, og handler om flere ting, blant annet om omsorg og kjærlighet til våre medmennesker.
De har alle en sjel som er skapt av Gud til fellesskap med ham. Vi er derfor kalt til å være Guds medarbeidere. Det vi samler av skatter i himmelen, gir rikelig rente. Vi skal få gi av Guds kjærlighet til vår neste.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi husker det første og største bud: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte.»
Det blir en prøve på hvor vårt hjerte egentlig er. Er vi villige til å være noe for mennesker som trenger vår støtte og hjelp? Det blir til syvende og sist et spørsmål om hjertets forhold til Gud. Altså en hjertesak!
Det vi kaller diakoni er i sitt innerste vesen en hjertesak. Det dreier seg om kjærlighet, omsorg og nærhet til medmennesker. Kjærlighetens språk er noe alle forstår. Men det betyr også at vi må være villige til å gå fra teori til praksis.
For diakoni handler om å møte mennesker der de er.
«Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?» 1. Joh. 3.
