Aksepter kampen
«Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft til å kjempe er den samme nå som da, både til å dra ut og til å komme hjem» (Jos 14,11).
Etter 45 år med ørkenvandring, nomadeliv og krig skulle en tro at Kaleb (85) hadde fått nok. Da han la i vei ut av Egypt var han allerede 40 år og tilhørte den generasjonen som ikke fikk komme inn i Kanaan. Av de tre millioner flyktninger som forlot Egypt i samlet flokk var det bare ham og Josva igjen. Ingen av de nålevende hadde heller opplevd Egypts kjøttgryter – bortsett fra dem.
Men Kaleb husket løftet som Moses gav ham etter spionoppdraget førtifem år tidligere; et område i Juda fjelland skulle bli hans, det måtte bare ryddes først for stridslystne motstandere. En kan lure på hva mannen var laget av. Uansett, hemmeligheten synes å være at han hadde holdt seg trofast til Herren gjennom alt. Underne i Egypt og i ørkenen hadde styrket hans tro på Gud. Dessuten hadde han som Josva den aldrende Moses som forbilde. Moses holdt det som kjent gående til han rundet 120 år.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Styrke er nødvendig i kamp. Åndelig strid renser og fornyer den indre styrken. Hvis vi aksepterer kampen får vi kraft både til å dra ut og til å komme hjem. Tretthet og motløshet er et dårlig alternativ til det å få løftene innfridd.
