Bildet er et illustrasjonsfoto.

Pakten som endret alt

«Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt» (1 Mos 17,7).

Det er åpenbart at paktstanken som Gud introduserer i Genesis ble lansert fordi synden hadde kommet inn i verden. Freden, tilliten og harmonien i Edens hage var brutt. Nå ville Gud forsegle en relasjon gjennom løfter og gjensidige forpliktelser.

Utfordringen var selvsagt menneskets svake og falne natur som synden hadde påført dem. Gud måtte finne et nytt menneske, forme en ny menneskeslekt, som ikke var bundet til syndens makt. Løftene og befalingene ble først knyttet til et ektepar, Abraham og Sara fra Ur i Kaldea.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da tiden var moden fire tusen år senere, førte Gud sin egen sønn inn i verden og la grunnen for en ny menneskeslekt. Gjennom hans lidelse, død og oppstandelse skulle pakten realiseres.

Men det ble begått mange paktsbrudd på den menneskelige siden. Guds tålmodighet ble satt på talløse prøver. På tross av menneskelig svikt kunne Gud likevel i tidens fylde unnfange seg selv i jomfruens livmor.

Guds sønn ble født som et menneskebarn i Betlehem. Pakten med Abraham og hans slekt gjorde det mulig. Du og jeg er ved tro podet inn i pakten Gud opprettet med dem. Vi er også hans barn så sant vi holder fast ved den samme troens lydighet.