Det ufattelige
Ingen kan regne frelsen som selvsagt. Men det er noe nesten ufattelig som heter Guds nåde.
Dr. William Ritter siterte fra en gravstein. Den var satt opp den gang de hvite vant seg nytt land vestover i Amerika. Da måtte de få unna urbefolkningen.
På gravsteinen sto det: «Han drepte 80 indianere. Han ville gjerne levd så han kunne drepe 100. Men han ble hindret i det, fordi han falt i Jesu armer.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kan det være sant? Det er i hvert fall sant at noen kan leve helt på tvers av Jesu vilje og likevel tro de kan ende opp i Jesu armer. Vi kan alle bli forhekset av troen på at makt er til for å brukes, og at problemer kan løses ved vold. Kan vi kvitte oss med uønskede og regne med å bli ønsket velkommen av Jesus?
Nei, porten er trang og veien er smal inn til Guds rike. Ingen kan regne frelsen som selvsagt.
Men det er noe nesten ufattelig som heter Guds nåde. En dødsdømt forbryter ba Jesus om litt omtanke, og han fikk straks løfte om å bli med til paradis. Profeten Mika spør: «Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd …? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn.» (Mi 7:18)
