Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
andakt
Gjennomskuet og elsket
Del
Det å være forelsket skjer nærmest av seg selv, men det skal mer til å elske noen når du kjenner deres verste og svakeste sider.

For litt siden kom jeg over disse ordene på Instagram, skrevet av Arild Vedvik: «Dette å være gjennomskuet og likevel elsket.» Ordene traff meg. For er det ikke akkurat dette kjærlighet handler om? Og er det ikke nettopp slik Gud elsker meg?

Å være forelsket er en deilig følelse. Man svever på en rosa sky, og alt ved den andre virker perfekt. Å være gift er mye mer avslørende. Hverdagen kaster deg ned fra den rosa skyen og inn i realitetene. Alle den andres feil og mangler kommer for dagen, og enda verre: Du blir gjennomskuet.

Jeg vil så gjerne bli likt og vise den beste versjonen av meg selv til enhver tid. Det kan føles som et nederlag når noen andre gjennomskuer den jeg virkelig er. Etter følelsen av nederlag kommer følelsen av frykt: Er jeg fortsatt elsket?

Jeg må si at jeg liker hverdagen som gift mye bedre enn den første tiden som nyforelsket. Det å være forelsket skjer nærmest av seg selv, men det skal mer til å elske noen når du kjenner deres verste og svakeste sider. Slik er det også med nære venner og familie. Å være gjennomskuet og likevel elsket, er så mye mer dyrebart enn at mange liker førsteinntrykket av deg.

En ung dame fortalte meg at hun har angst for å bli gjennomskuet. Hun tenker at hvis de nærmeste rundt henne skjønner hvem hun virkelig er, vil hun bli forlatt. Det må være en forferdelig frykt å bære på.

Gud er en som gjennomskuer. I salme 139,1–4 står det: «Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.»

Disse ordene kan både virke betryggende og skremmende. Det kan være trygt å vite at Gud er med oss i alt vi gjør og at han kjenner oss helt på dypet. Samtidig er det skremmende at han som er hellig og uten synd, og som en dag skal dømme verden, ser gjennom min fasade og avslører mine dårligste sider.

Man kan klare å holde oppe en grei fasade i møte med andre mennesker, hvert fall som et førsteinntrykk. I møte med Gud faller fasaden sammen, og absolutt alt av dine svakheter, tanker, ord og gjerninger kommer for dagen. Han som kun er god, har all grunn til å dømme deg og forlate deg. Likevel gjør han ikke det. Tvert i mot.

Det er godt å ha et menneske i livet som gjennomskuer deg og samtidig elsker deg. Likevel har menneskelig kjærlighet sine begrensninger. Guds kjærlighet går enda lenger. I Romerne 5,6–8 beskrives den slik:

«For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»

Jesus visste om alle dine feiltrinn da han døde for din skyld på korset. Hans ofret livet sitt for dine svakheter, slik at du skal slippe å bli dømt. Du trenger ikke være redd for å bli avslørt av Gud. Tvert i mot skal du få komme til ham med alle dine feil og mangler. Han vil møte deg med nåde og kjærlighet. Du er gjennomskuet og ufattelig høyt elsket.

Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.

Salme 139,1–4

andakt,inspirasjonskilde,åndelig påfyll,gunnlaug bø