«Gledens strenger»
«Gud er nådig! Jeg vet det. Sammen med tolleren i templet har jeg erfart det.»
Omtrent slik må Landstad ha kjent det. I 1861 skrev han minst to salmer om dette tema. Den ene begynner slik: «Gud er nådig, han vil ikke noen synders dom og død.»
Landstad kjente Bibelens Jesus. Derfor kunne han skrive slik. Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1 Tim 2:4).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I slike salmer brukte Landstad ofte tiltaleformen til dem han skriver for. Gud har en frelsesplan ‹ med deg›. Gjennom Jesus leter han etter deg, og når han har funnet deg – som ‹den bortkomne sauen› – heter det: «Han har søkt deg sårt og lenge, han har funnet deg, sitt får, stem nå alle gledens strenger, Jesus hjem med sjelen går. Syng: Velkommen her tilbake! Frykt ei mere, usle, svake, nå skal kjærlighet du smake, han vil lege dine sår!»
Ordbruken er kanskje 18-hundretallets. Men du skjønner den. Og vi som forkynner, må ikke forsømme å slå på disse ‹gledens strenger› – om enn med andre uttrykksmåter. For vi skal avspeile gleden i himmelen. Hver gang en synder vender om, blir det velkomstglede der oppe. «Det er fryd i himlens saler har en synder seg omvendt.»
Kjære venn: Himmelen er så engasjert i din sak, at de jubler der oppe. Gled deg!
