Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
andakt
Jesus gråter over synden
Del
«Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Mark. 2,17.

Under sitt jordeliv og vandringen her nede, var Jesus hele tiden opptatt av å søke å frelse det som var fortapt. De friske trenger ikke lege, men de som er syke, sier han. «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Mark. 2,17. Og det var jo mange av dem også på denne tid.

Jesus møtte stadig motstand og avvisning, og det gjorde ham sorgfull. Jerusalem lå ham spesielt på hjerte. Da han gjør inntog i Jerusalem gir han uttrykk for den sorg han opplever over folkets synd, ulydighet og forkastelse.

Ja, han gråter der han ser ut over byen, «Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.» Luk. 19, 41-42.

Jerusalem har drept profetene og steinet Guds budbærere. Likevel er Gud tålmodig. I grenseløs kjærlighet bærer han over med menneskenes synd. De blir ikke forkastet, og til slutt sender han sin Sønn. Og med utstrakte hender innbyr Frelseren oss alle å komme til ham.