Gjennomskuet, og likevel elsket!

Er ikke det en sannhet som burde få oss til å senke skuldrene og slakke av på kravene?

Du og jeg er elsket som vi er, av Ham som har skapt oss. Jeg som vet, at det er et gap mellom det jeg er og det som passer sammen med Gud, det er umulig å få det til å henge sammen - inntil jeg hører om en bro, som fører over til den andre siden, den har form som et kors, og jeg våger meg utpå, for jeg vil faktisk over på den andre siden.

Midt ute på korset skjer det noe merkelig, mitt rulleblad blir plutselig tatt ut av hånden på meg og naglet til korset med en spiker, og jeg får utlevert en annens rulleblad, Hans - som en gang hang på det korset, Jesus Kristus, Han blir min stedfortreder.

Bibelen skriver dette: «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss, da han naglet det til korset.»