Fattig
Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Matt 5:3
Vi kan lage oss tanker om Gud og oss selv hvor vår egen svakhet ikke passer inn. Fordi vi er ivrige etter å vokse og ha gode frukter. Eller på grunn av ubehaget ved å se livet vårt slik det er. Eller fordi det er ydmykende å se at Jesus virkelig måtte gjøre alt ferdig for oss.
Tilgivelsen fra Jesus som døde for oss stikker dypt, veldig dypt. I Guds øyne er vi gjennomrettferdige, på grunn av Jesus. Hver den som tar imot Ham. Men grunnen for at Jesus måtte dø stikker også dypt, veldig dypt. Ofte klarer vi ikke å se begge deler på en gang.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Menneskesinnet er tøyelig. Har vi behov for ikke å se vår egen fattigdom, så ser vi den ikke. Føler vi at vår svakhet er truende, skyver vi den vekk. Da får vi store blindsoner som kan gi oss mye trøbbel. Men viktigst: Vi går glipp av å se at Jesus døde fordi vi var svake. At akkurat det skulle bli vår styrke.
Vi er ikke ferdig med all svakhet fordi vi er født på nytt. Å se vår svakhet er ikke en trussel mot vår vekst. Tvert imot, å ikke se den hindrer vår vekst. Gud vil at vi vokser. Og seier over egne svakheter er virkelig mulig! Men bare hos Jesus, bare gjemt i Ham. Da lever vi av Hans styrke, og ikke vår egen.
