Far

«… han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.» Ef 3:15.

Det er så viktig å si at Gud ikke bruker «far» bare som et forståelig bilde på seg selv. Han er Far. Han er opphavet for alt som kan kalles Far, prototypen om du vil. Og det er Han som har gitt navn til alt som kalles far.

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» sier Jesus­ (Matt 7:11). Ingen fedre på jorden er fullkomne. Men med det gode ligner de på Far i himmelen. Han som er det samme, mye mer. Og for det som ikke er godt, ­trenger vi å lære at Gud er ­forskjellig fra far på jorden.

En god far tar initiativ. Hans kjærlighet er handling, han setter ting i gang. Og han velsigner livet han har gitt. Han er både tydelig, og sørger for at barna vet at de er ønsket, elsket og beskyttet.

Paulus sier at Gud er en slik Far. Vi trenger en som går i vårt sted, fordi vi feilet. Det ville Gud. Motivasjonen er ikke tvang eller plikt, men en fars frie kjærlighet. «I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forutbestemt oss til å få barnekår hos seg ved

Jesus Kristus.» (Efeserbrevet 1:5)

Det er Fars initiativ at Jesus gav sitt liv for hver den som vil ta imot.