Et levende håp

De som tror på Jesus, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

En av høstens største best­selgere på bokfronten er «Snø­søsteren», forfattet av Maja Lunde og illustrert av Lisa Aisato. Boka er en kalenderbok i den forstand at som en adventskalender har 24 åpninger eller pakker, har denne boken 24 kapitler.

Boken handler om død og sorg, om Julian som har mistet sin søster, Juni, men som får trøst «fra den andre siden». Nå fremmer ikke boka verken spiritisme eller kristen tro, men vi sporer en lengsel etter det kristne håpet i boken der dette er mer eventyrpreget.

Når boka har nådd så langt ut både hos store og små, tror jeg at det har litt med denne lengselen å gjøre. Mange lengter nok etter en himmel, og kanskje har de også et håp om å få et positivt gjenmøte med sine kjære på den andre siden.

Da er det godt å kunne fortelle at denne lengselen kan bli virkelighet. Det var ikke uten grunn at engelen sa til hyrdene på marken at han kom for å forkynne dem en stor glede. Godt er det også at de sa at det var for alt folket.

Så er også du og jeg regnet med. Jesus sier i Johannes kapittel 14 at Han har gått i forveien for å berede et sted for dem som tror på Ham, for at vi skal få være der han er.

Og det er jo også dette det kjente bibelverset Johannes 3,16 snakker om når det står at de som tror på Jesus, ikke skal ­fortapes, men ha evig liv.