Faste yoga-gudstjenester møtes med begeistring og skepsis
Sokneprest Karoline Astrup i Asker menighet i Oslo har utdannet seg til yogainstruktør etter at hun ble ordinert til prest.
YOGAGUDSTJENESTER: I Asker menighet i Oslo bispedømme tilbyr de månedlige yogagudstjenester. Sokneprest Karoline Astrup erfarer at disse gudstjenestene særlig ­appellerer til folk i alders­gruppen 40 til 60. Bildet er tatt før koronakrisen inntraff. Foto: Privat
YOGAGUDSTJENESTER: I Asker men
...
YOGAGUDSTJENESTER: I Asker menighet i Oslo bispedømme tilbyr de månedlige yogagudstjenester. Sokneprest Karoline Astrup erfarer at disse gudstjenestene særlig ­appellerer til folk i alders­gruppen 40 til 60. Bildet er tatt før koronakrisen inntraff. Foto: Privat
Del

Yoga som treningsform er svært utbredt og tilbys mennesker i alle aldre. Som et ledd i å åpne kirkerommet for søkende mennesker utøves det også yoga i Den norske kirke, oftest i kombinasjon med bønn og bibel.

I Asker menighet i Oslo bispedømme tilbyr de månedlige yogagudstjenester. Sokneprest Karoline Astrup har utdannet seg til yogainstruktør etter at hun ble ordinert til prest og har også lagt det inn som en del av undervisningen til konfirmanter som ønsker det.

I en reportasje på Lørdagsrevyen 11. april fikk Astrup rikelig rom til å fortelle om sin gjerning som prest under koronakrisen. Innslaget viste også presten i ulike yogaposisjoner mens hun underviste konfirmanter på nett.

– Vi bruker kroppen, vi bruker pusten. Så forankrer jeg det i en kristen kontekst når jeg gjør det i et kirkerom og i en gudstjeneste, sa Astrup til NRK.

Tibetansk bønneskål

I starten av innslaget ruller hun ut yogamatten og setter fram en skål i messing. Skålen er fra Tibet. Soknepresten tror at den mest sannsynlig har blitt brukt i forbindelse med buddhistisk meditasjon og bønn.

HENISKTSMESSIG: – Jeg har spurt meg selv om yoga er et ­hensiktsmessig ord å bruke, men jeg gjør det blant annet i respekt­ for den tradisjonen der jeg selv lærte disse øvelsene, sier ­sokneprest Karoline Astrup. Foto: Privat
– Jeg er opptatt av lyd og musikk. Også den som kommer fra andre kulturer. For meg er klangskålen et «instrument» med en vakker lyd som egner seg godt til å ramme inn en gudstjeneste, meditasjon eller bønnestund. Dette har også en praktisk begrunnelse, fordi jeg ikke har kirketjener tilstede i disse sammenhengene. Å betjene kirkeklokkene samtidig som jeg leder gudstjenesten, er vanskelig, forklarer hun.

– Hvorfor bruker du ikke noe som gjør samme nytte, men som er nøytralt?

– På samme måte som jeg er takknemlig for yogaøvelsene som er utviklet i andre tradisjoner enn min egen, er jeg takknemlig for denne skålen. I den grad jeg har hatt betenkeligheter med å ta den i bruk, er det fordi jeg vet at enkelte har problemer med vissheten om at den er brukt på en annen måte tidligere. Min intensjon er ikke på noen måte å provosere eller skape splittelse, men noen ganger tror jeg vi har godt av at grenser utfordres litt.

I etterkant av NRK-innslaget har soknepresten fått mange tilbakemeldinger. De aller fleste har vært positive, men noen har også vært kritiske. Enkelte mener at det hun gjør er kirkesplittende.

– Jeg har spurt meg selv om yoga er et hensiktsmessig ord å bruke, men jeg gjør det blant annet i respekt for den tradisjonen der jeg selv lærte disse øvelsene, sier hun til Dagen.

Et stille rom

Astrup ble døpt og konfirmert i kirken, men gikk aldri på søndagsskole eller i kirken utenom på julaften.

– I unge år begynte jeg med yoga og meditasjon. Gjennom noen av øvelsene ble det åpnet et stille rom i meg selv der jeg kjente at jeg trodde på Gud, sier hun.

– Hvordan vet du at det var Gud du møtte den gangen?

– Fra å ikke være kristen, fikk jeg lyst til å bli prest. Siden har jeg brukt en stor del av livet til fordypning av kristen tro og praksis. Jeg tror på Guds kjærlighet og nåde, og jeg tror at det fins mange veier til Gud.

– I Bibelen står det at det bare er én vei til Gud; gjennom Jesus Kristus?

– Jeg tror det finnes mange veier til kristen tro. For meg har yoga vært en del av veien til Jesus. Vi kan erfare Gud gjennom sanser og i naturen, men Jesus er fortsatt veien, sannheten og livet. Jeg ser ingen motsetning i det, sier hun.

Yoga og bibel

I kirkelig sammenheng kombinerer hun yogaøvelser med bibeltekster, bønn og salmer. Soknepresten bruker ord som «å puste en bønn» og «hjertebønnpraksis».

– Å knytte bønn til pust er veldig sterkt. Jeg tror på en Gud som fortsatt puster sitt liv og sin ånd inn i oss, sier hun med referanse til den andre skapelsesfortellingen i 2. Mosebok.

– Hva skiller den yogaen du utøver i kirken fra den yogaen du deltok på tidligere?

– I en del sammenhenger har øvelsene rare navn som er ord på sanskrit. Jeg har vært opptatt av å kalle øvelsene noe som folk forstår, men mange av øvelsene er fortsatt de samme. Den største forskjellen er nok at de praktiseres i et tett samspill med kristne bønner, bibelord og salmesang. Jeg tror mange av de som er bekymret for det vi holder på med i Asker menighet, ville vært mindre bekymret om de hørte hva som ble sagt og gjort, tror hun.

– Hvorfor tror du at mange som tidligere har vært i et alternativt miljø tar avstand fra det når de blir kristne?

– Jeg forstår at du kan stille det spørsmålet, og jeg anerkjenner at det finnes praksiser i alternative miljø som ikke er bra. Selv har jeg aldri opplevd ubehagelige ting knyttet til yoga. Jeg har hatt lærere som har inspirert meg og som har åpnet noen rom som har gjort at min tro er blitt næret. Gud møtte meg da det ble stille inni meg. Personlig opplever jeg at øvelsene er en gave, og at de har bidratt til at jeg kunne erfare en åndelig dimensjon.

– Hører ikke hjemme i kirken

SUBSTITUTTER: Forkynner Annie Schaug er kritisk til tanken om at kirken tar inn det hun opplever er substitutter for en sann, kristen tro. Foto: Johanna Hundvin Almelid
Annie Schaug er forkynner og forfatter av boka «Åndelig og helt normal» og medlem i Den norske kirke. Også hun har fått en del reaksjoner på NRK-reportasjen om yogapresten i Asker menighet. Mange har etterlyst tydelig tale om yoga.

– Jeg har sagt at jeg ikke ønsker å snakke nedsettende om Astrup. Hun er tross alt en søster i Herren, men jeg har behov for å si at det hun gjør ikke hører hjemme i kirken. Som kristne burde vi ikke holde på med yoga.

Schaug setter pris på at Astrup bruker ordet yoga.

– Hadde hun kalt det for noe annet, ville jeg kalt henne en løgner, sier hun.

Forkynneren drev tidligere med sjamanisme og opplevde at Gud møtte henne i sin åndelige søken.

– Men jeg opplevde at Gud var veldig tydelig med at jeg ikke skulle ta med meg mine åndelige erfaringer inn i kristendommen og at jeg skulle fornye det jeg opplevde som et kall: å hjelpe mennesker.

Substitutter

Schaug er kritisk til tanken om at kirken tar inn det hun opplever er substitutter for en sann, kristen tro.

– Det skjer når vi ikke fornyes og ser hvem Gud er. Juggel kan se bra ut. Med det blotte øyet kan det være vanskelig å se om det er ekte eller falskt. Det er det profesjonelle som må gjøre. Vi kristne må kunne skjelne ånder for å vite hva som er substitutt og hva som er sann Gudsdyrkelse, sier hun.

– Er yoga et godt redskap for å nå ikkekristne?

– Mitt svar er tvert nei. Jeg ser på yoga som en villfarende religion. Ved å ta det inn i kirken, forfører vi mennesker. Det blir en slags hybrid tilbedelse; ja takk til begge deler. Vi gir folk noe som ligner på Gud, men som i realiteten er et substitutt. Bibelen slår kraftig ned på religionsblanding.

Schaug ser samtidig behovet for å finne ro og fred i en stresset hverdag, men hun forstår ikke hvorfor man må ty til yogaøvelser, som hun oppfatter som «et manifest av Buddha».

Astrup avviser på sine side at yoga blir et substitutt for kristen tro.

– Det er rett og slett et verktøy. Jeg tenker ikke på yogaen som hellig i seg selv, men som noe som kan hjelpe meg/oss i kontakt med det hellige.

Elementer fra en ­annen religiøs praksis

Astrup mener det ville vært synd om hun skulle kaste ut alt hun har av erfaringer bare fordi øvelsene er utviklet i en annen tradisjon enn den kristne.

– Hvis en hinduistisk lege eller en muslimsk lege utviklet en viktig medisin, så ville vi tatt den i bruk, uavhengig av hvilken tradisjon de kommer fra, mener hun.

Schaug mener at sammenligningen ikke holder mål, fordi det her er snakk om profesjon og ikke religion.

– Jeg kan selvfølgelig gå til en tannlege som er buddhist så lenge han/hun ikke praktiserer religionen sin over hodet mitt. Når Astrup utøver yoga i kirken, opplever jeg at hun tar med seg elementer fra en annen religiøs praksis.

Astrup erfarer at yogagudstjenester særlig appellerer til folk i aldersgruppen 40 til 60, men aldersspennet er fra 14 til nærmere 90.

– Det gjør noe med mange å bli invitert inn i kirkerommet og ligge på matter og se seg rundt i kirken. Flere av dem har hatt et forhold til kirken tidligere, men det kommer også kirkefremmede som gjennom yogagudstjenestene får et forhold til kirken. De takker for at det fins ulike trosuttrykk, forteller hun.

karoline astrup,asker menighet,johanna hundvin almelid,meditasjon,åndelighet,annie schaug