Vil du bli med i sangen?

Det er kjekt å mate fuglene om vinteren. I år er det en gjeng med troster som stadig koser seg med havregryn på altanen vår. Det er nå artig å studere dem. Mat er det nok av til alle, men likevel skal de jage litt på hverandre. Hvor alvorlig det er vet ikke jeg, kanskje er det bare lek og gøy? En ting er de imidlertid sams om: De liker maten, og kommer igjen og igjen for å forsyne seg.

Men de synger ikke, ikke på denne tiden.

Likevel vet jeg at sangen kommer. Og svarttrosten er min favoritt i så måte. Når våren kommer sitter den ofte så høyt den kan komme i en eller annen tretopp, spenner brystet og plystrer ut de mest fantastiske toner. Ikke bare her til lands. Jeg minnes særlig en trost jeg hørte i Kitzbühel. Den kunne jeg hørt i timevis på. Samtidig er det klart at om bare de beste sangfuglene skulle synge, ville det bli temmelig stille i skogen.

Bibelen snakker mye om sang.

Selv like før Jesus startet på sin lidelsesvei, sang de. Mark. 14,26: sier: «Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.» Og sterkt er det å lese Apg 16,25: «Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.»

Så tenker du: Jeg kan ikke synge! Mange musikkpedagoger vil nok være uenig med deg i det. Om ikke alle skal synge solo, er fulltonende allsang i våre forsamlinger er til stor velsignelse. «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere (…) synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. (Kol. 3,16)